kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S mellom disse to gruppene av form, godt og dårlig, falskt og ekte, går mellom de produktene som brukskunstnerne og designere oppfatter at oppfyller kravene til ”god design” slik de er nedfelt i ”Kriterier for god design” og de som ikke oppfyller disse kravene. Den estetiske preferansen som stort sett blir reflektert i de produktene som blir akseptert som ”gode” kan først og fremst karakteriseres som ”enkelhet” og ”tilbakeholdent.” En presentasjon av Herman Bongards Taffel-bestikk for Oslo Sølvvareverksted A/S representerer et eksempel hvor formen blir vurdert til å være ”riktig” og ”god”. 188 Proporsjonene følger uten overdrivelser dagens oppfatninger av det funksjonelle, slik våre spisevaner har formet den. […] Hermann Bongard har ikke overdrevet det moderne til modernisme, men har gitt bestikket en velbalansert holdning som lar kjøperne håpe at også neste generasjon skal akseptere formen. 527 Bestikket til Bongard presenteres som et funksjonelt svar på våre ”spisvaner” og ”det moderne” (vår tid) uten å bli ”modernistisk” (formalisme). Det kan synes litt merkelig at neste generasjon også skal kunne akseptere produktet, selv om forfatteren mener det fremstår som moderne i vår tid. Denne diskusjonen av distinksjonene mellom tidløs og moderne, mote og stil, skal vi komme inn på i kapittel 4.4.2. Den samme vektleggingen av enkelhet, disiplin, tilbakeholdenhet og ”tiden”, finner vi i Arne Remlovs anmeldelse av den siste brukskunstmønstringen ved Kunstnernes hus i 1962. Når det gjelder den keramiske produksjonen, så er det et tydelig tegn til en mer disiplinert holdning, både når det gjelder form og dekor. […] Beherskelsen er en kunst og spørsmålet er om ikke langt flere enn man aner vet å vurdere den og har evnen til å nyde det raffinerte i det enkle. […] [Om metallarbeidene:] Man ser ikke kopier, det er bare tidens formutrykk som gjør seg gjeldende. 528 Remlov fremhever beherskelse, disiplin og enkelhet som kjennetegner ”tidens formutrykk”. Remlov har ingen referanser til maskinene, men hyller evnen til beherskelse hos formgivern som ”en kunst”. 527 Clayhills, Harriet. "Et skritt fremover." Bonytt 21, nr. 5 (1961): 110-11. 528 Remlov, Arne. "Disiplin og fantasi - inntrykk fra årets brukskunstmønstring." Bonytt 22 (1962): 237-43.
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S I 1966 gjorde Roar Høyland, som representant for Bonytt, et intervju med disponent Henrik Fredriksen hos stålbestikkprodusenten Norsk Stålpress A/S. Norsk Stålpress hadde de siste årene benyttet en del profesjonelle formgivere, blant annet Tias Ekhoff, til å formgi bestikkseriene som de produserte. 529 I dette intervjuet trekker Høyland frem relasjonen mellom enkel form og maskinenes krav. [Bonytt/Høyland]: Når vi snakker om å tilpasse seg maskinens krav så kommer også det med verktøy inn. Hva en maskin kan yde, det er for så vidt et begrenset område, men vi kan ta som eksempel Grete Korsmo, en designer som ofte lager sitt verktøy selv og til en gitt maskin. Hva mener De om det? Henriksen: De snakker fremdeles om et uhyre begrenset marked. Det verktøyet hun lager er for noe [sic] vi kaller en «kort serie». Det kan hende hun kommer opp i 200 stykker av den aktuelle gjenstand, større behov er det ikke regnet med. Det vi snakker om er serier på 200 000, 2 millioner kanskje. 530 […] [Bonytt/Høyland]: […] Men nå til Deres bestikk – grunnen til at de blir så enkle er vel en følge av kravet om enkel produksjon? Henriksen: Det er det ikke. Det er designerens sak å løse oppgaven – kombinasjonen god form og dekor. Det kommer forresten et annet moment til. Dagen enkelt-formede ting ligner hinannen til forveksling. Det må en viss fornyelse til. Kan den skje uten dekorens medvirkning? 531 Høyland får her ikke særlig medhold i at verktøyene elle maskinene har stor innvirkning på formen. Henriksen synes å forutsette at det er designerens faglige kompetanse som er avgjørende for forholdet mellom dekorasjon og form. Som vi husker så var Paulssons utgangspunkt at maskinene kunne produsere ”hva som helst”, men at det var formgiverens oppgave å tilpasse formene fra den ”radikale” delen av industrien til den ”konservative” 532 . I intervjuet med disponenten for Norsk Stålpress, kan det synes som om Høyland representerer en forståelse som ser på relasjonene mellom maskinenes krav og enkel form som en selvfølge. Hos Paulsson hadde 529 Mest kjent er kanskje Maya-bestikket som Eckhoff formga i 1961 og som fikk Den norske designprisen i 1961. Bøe, Alf. Den norske designpris de syv første år. Oslo: Bonytt, 1969 og Bøe, Alf, Tias Eckhoff, og Inger Helene N. Stemshaug. Tias Eckhoff: en pionér i norsk industridesign. Oslo: Kunstindustrimuseet i Oslo, 1998. 530 Høyland, Roar. "Om industrial design og industriproduksjon." Bonytt 26 (1966): 85-87. Side 531 Ibid., side 87 532 Paulsson, Gregor, og Statens kulturråd. Vackrare vardagsvara. Stockholm: Rekolid, 1995. Side 14 189
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 197: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 231 and 232: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236: B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238: B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240: B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242: B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244: B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246: B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247: B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?