kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S 192 vurdert viktigst. Målene som er anvendt er hentet fra ”Human Scale”, en ergonomitabell publisert av Henry Dreyfuss Associates. […] Det internasjonale modulsystem for storkjøkkenutstyr, ”Gastronorm”, er lagt til grunn for de ulike volumenheter. […] Avgjørende for vognenes stabilitet har vært lengde/bredde og hjulenes plassering, samt valg av tyngdepunkt ved utplassering av varene. […] Vognen er forutsatt produsert ved mindre mekanisk bedrift uten spesialverktøy. Her møter vi en rekke henvisninger til hvordan utformingen er i henhold til internasjonale normer og standarder og tilpassning til funksjonelle forhold og begrensinger i produksjonen. Argumentasjonen søker å presentere løsningen som en mer eller mindre optimal og nødvendig løsning som resultat av det er tatt hensyn til ”objektive” normer og standarder. Utover ergonomiske, funksjonelle og produksjonmessige hensyn er ikke formen kommentert. Det er heller ingen referanser til ”eleganse”, ”tilbakeholdenhet” eller ”disiplin” som vi så i omtaler av brukskunst på 60-tallet. Skjønn form er forlatt som mål for industridesignernes virksomhet. Formene til produktene som blir presentert i katalogen til Nordisk Industridesign hva – hvorfor – hvordan fremstår som nødvendige og naturlige resultat av en analytisk problemløsningsprosess. Om de blir oppfattet som stygge eller pene synes å ha blitt uinteressant for industridesigneren. 4.4.2 Problemet med moten: Et uavklart dilemma I kapittel 4.4.1 så vi hvordan vurderingen om formen var rasjonelt utformet eller ”sann” førte til forsøk på å skille mellom hva som skulle regnes som ”tidløst” og ”moderne”, og hva som kun var ”mote” og ”stil”. Det synes å ligge et uavklart dilemma bak behovet for å skape disse distinksjonene. Vi har på den ene siden en søken etter ”vår tids stil”, en stil som Paulsson krevde skulle være forskjellig fra tidligere tiders formspråk. Samtidig skulle denne stilen være ”sann”. Dermed kan en ikke akseptere endringer i formen som følge av endringer i moten, fordi da endres formen uavhengig av produksjonsmessige, konstruksjonsmessige, materialmessige eller bruksmessige krav som alene skulle være bestemmende for formen. ”Den gode formen” eller ”god design” kunne ikke være basert på historiske former
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S eller forbilder. Men den kunne heller ikke endres for ofte for da blir det tydelig at formen ikke oppfylte ”kriterier for god design”. Problemet med å skille mellom mote og ”vår tids form” er et dilemma som synes å forbli uløst i den videre utviklingen av industridesigndiskursen. Men dilemmaet blir heller ikke tatt opp til debatt i diskursen fordi dilemmaet synes å skape for mye ubehag. Det er først når for eksempel en journalist som ”ikke vet bedre” stiller spørsmål at dilemmaene tydelig kommer til overflaten. Mote som tema kom opp i et avisintervju med Tias Eckhoff og Thorbjørn Rygh rett etter åpningen av Norsk Designcentrum i 1965. Tias Eckhoff var tilstede i kraft av å være juryformann for NDCs faste jury og Thorbjørn Rygh stilte i kraft av å være designrepresentant i NDCs styre. Men hvorfor må et telefonapparat nødvendigvis forandres når det ellers fyller sin funksjon? Hvor [spør journalisten] kommer motebegrepet inn i design-bildet? Design skjer som følge av et samspill i tiden, belærer Thorbjørn Rygh. Den må være i pakt med de øvrige skapende tendenser. Et gammelt telefonapparat hører ingensteds hjemme så lenge det finnes impulser i tiden som betinger en annen utførelse. Hva mote angår, så er det noe galt fatt når et tvilsomt produkt selges som følge av intensiv reklame, og når det skapes vår- og høstmodeller av TV-apparater. Et produkt bør ikke være sesongbetonet. Det bør kunne være mer tidløst, fordi det er ekte og riktig utført. Designernes oppgave må være å motvirke moteproduksjonen og fremme kvalitetsbevisstheten blant publikum slik at de ikke kjøper som følge av et reklamepress, men som følge av en nøktern vurdering. 538 Rygh har her tydelig problemer med å fremstille design som følge av ”et samspill i tiden”, samtidig som han ønsker å distansere seg fra mote. Han benytter seg dermed av begrepet ”tidløs” for å betegne produkter som er ”ekte og riktig utført”. ”Tidløs” blir dermed et begrep som bidrar til å distansere ”den gode formen” både fra mote og historiske forbilder. Overskriften på intervjuet med Eckhoff og Rygh var ”Industrial design skal gi et bilde av vår tid”. 539 ”Kriterier for god design” skulle, som jeg har vist tidligere, sikre at formen nettopp ble det Paulsson så for seg at skulle bli: ”vår tids stil”. Dilemmaet får dermed sin midlertidige løsning gjennom at ”vår tids stil” av Rygh blir fremstilt som ”tidløs”. Løsningen er midlertidig, fordi hvis 538 ”Industrial design skal gi et bilde av vår tid” usignert artikkel på trykk både i Nasjonen og Rogaland, 16. januar 1965. 539 ”Industrial design skal gi et bilde av vår tid” usignert artikkel på trykk både i Nasjonen og Rogaland, 16. januar 1965. 193
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 201: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 231 and 232: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236: B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238: B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240: B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242: B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244: B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246: B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247: B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?