kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N teknikken har trengt igjennom, dvs. ”att dem själv får bestämma sin form.” I denne gruppen tenker Paulsson seg produkter som er utformet kun med sikte på å tilpasse seg sine ”behov”. Som eksempler nevner han jern- og betongbygg, optiske og elektriske industrier, hygieniske apparater, kirurgiske instrumenter og andre metallverktøy. Disse produktene, hevder han, er de mest konsekvente utrykkene for moderne skjønnhet. Siden dette er former som andre tider ikke har hatt tilgang på så må nødvendigvis disse formene være det mest ekte utrykket for vår tid. 110 [...] den nya tiden har skaffat fram en egen form, en modern form, som föregående tid i brist på vår teknik icke kunde åstadkomma. 330 Men dette gjelder altså bare de mest ”radikale” områdene av industrien der ”konstnärerna intet ha att säga” 331 . Hva da med alle de tradisjonelle kunstindustriområdene der formene ikke ”gir seg selv” som resultat av teknikken? Paulsson er klar over at det ikke først og fremst er de tekniske krav som gjør seg gjeldende innenfor glass-, porselen-, og tekstilindustrien, pianoindustrien, rammefabrikkene, tapetindustrien, metallprodusentene og møbelfabrikantene. Disse kaller Paulsson den konservative delen av industrien, ”der formens tilbakahållande makt gjör sig gällande”. Men det sannhetskrav som Paulsson mener gjør seg gjeldende for den ”radikale” delen av industrien, må også overføres og gjøres gjeldende til den ”konservative” del av industrien. Nu för tiden faller det icke en insiktsfull konstruktör av en betongbro in, att låta denna se ut som en barockbro av granit. Kravet på konstruktiv sanning förhindrar honom härifrån. Det är detta sanningskrav, som vi vilja hava framfört jämväl i den industri, vars former icke stå i något nödvändigt sammanhang med deras teknik. 332 Dette argumentet kan virke litt uklart fordi han her snakker både om form som følge av ”konstruktiv sannhet” og form som følge av teknikk. Det kan synes som om det også her er to argumenter som til en viss grad flyter sammen. Sannhetskravet blir både knyttet til en form som et nødvendig resultat av konstruktive og tekniske krav, samtidig som Paulssons historiesyn danner utgangspunktet for et underforstått krav om å utrykke tidens ”sanne” 330 Paulsson, Gregor. Vackrare vardagsvara. Stockholm: Rekolid, 1995. Side 14 331 Paulsson, Gregor. Vackrare vardagsvara. Stockholm: Rekolid, 1995. Side 14 332 Paulsson, Gregor. Vackrare vardagsvara. Stockholm: Rekolid, 1995. Side 15
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N formspråk. Dette gjelder også de ting som ikke får sin form angivelig gitt ut fra konstruktive eller tekniske krav. De [konstnärerna] vilja tvärtom gå i lära hos dessa tekniker och med utgångspunkt från deras former sätta sin fantasi i rörelse, från dem hämta sina former. De vilja med de skillnader som individuell fantasi ställer, överföra de där vunna formerna även til andra industriområden, där den moderna formen icke självklart ger sig ut tekniken 333 . De formene som kommer til uttrykk i den ”radikale” delen av industrien, ”där den teoretiska räkningen, om också icke alla detaljer bestämt, så dock i huvudsak angivit riktningen av tillvirkningen” 334 , skal altså fungere som inspirasjon og rettesnor for kunstneren i formgivningen av produkter fra den ”konservative” delen av industrien. Kunstneren skal hente sine former fra produkter der matematikken og teknikken angivelig har bestemt formen og med hjelp av fantasien overføre disse til alle andre produkter som vi omgir oss med. Da vil vi i følge Paulsson oppfylle sannhetskravet og først da vil vi kunne forme et sant uttrykk for vår tid. Schnitler er her helt på linje med Paulsson i sin nesten likelydende oppsummering. Og da blir det den store opgave for kunstnernes fantasi og formfølelse – først at utvikle det av maskinteknikken skapte formsprog til sikkerhet og klarhet – dernæst at skape enhet og harmoni i vor tidsalders formfølelse ved at overføre den nyvundne form til alle de omraader, hvor den ikke følger umiddelbart av teknikken – saaledes til glas- og porcelænsindustrien, til tekstil- tapet- og linoleum-fabrikationen, til møbler, metalvarer, o. lign. 335 Både Paulsson og Schnitler åpner altså for at ”kunstnernes fantasi og formfølelse” skal få mulighet til å gjøre seg gjeldende i foredlingen og overføringen av det moderne maskinskapte formspråk. Gjennom dette kan vi oppnå en enhet i vår tidsalders formfølelse hevder Paulsson. Han mener at det er klare tendenser blant yngre, samtidige kunstnere til at dette skal la seg gjøre. I sin form mener han de er opptatt av enkle og sterke virkninger gjennom herredømme over ”de estetiska enheterna” og i arkitekturen ”det 333 Paulsson, Gregor. Vackrare vardagsvara. Stockholm: Rekolid, 1995. Side 14 334 Paulsson, Gregor. Vackrare vardagsvara. Stockholm: Rekolid, 1995. Side 14 335 Schnitler, Carl W. “Den nye tid og den nye stil.” i Kunsten og den gode form: artikler og avhandlinger 1902-1926, redaktører Carl W. Schnitler og Henrik Grevenor, 307-313. Oslo: Gyldendal, 1920. side 312 111
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70: D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 107 and 108: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 119: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 141 and 142: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 171 and 172:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?