kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S markedsføringsapparat. Fra før vet vi at ny teknologi og gjerne kombinert med moderne markedsføring er de konkurransemidler industrien tradisjonelt har basert seg på. 616 Her møter vi en helt annen innstilling til marked og markedsføring enn den som Rygh representerte. Bedriftens egne kunnskaper, marked og markedsføringsapparat skulle kunne danne utgangspunkt for bruken av design. Det er ”individuelle løsninger” som blir vektlagt og ikke ”samfunnets behov”. Denne satsingen på ”Design som konkurransemiddel” førte i 1990 også til finansieringen av et forskningsprosjekt med tittelen Design som kreativ konkurransefaktor. 617 Prosjektet ble utført over seks år av siviløkonom og forsker Birgit Helene Jevnaker ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. Selv om RID og senere Norsk Designråd satset på å fremstille industridesign som et konkurransemiddel, så er det ingenting som tyder på at de har omdefinert det ideologiske grunnlaget for ”god design”. Som vi har sett så opprettholdes kriteriene for ”god design” helt opp til i dag som grunnlag for tildeling av Merket for god design. RID/Norsk Designråds argumentasjon for design som konkurransemiddel skiller seg dermed ikke prinsipielt fra måten Paulsson argumenterte for ”den nye formen” 60-70 år tidligere. I 2001 fikk Utvalget for Næringsrettet Design i oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet å utarbeide en rapport som skulle komme med forslag til tiltak for å øke forståelsen av ”næringsrettet design som konkurranseverktøy, både med hensyn til innovasjon og markedsføring.” Utvalget bestod av industridesigner Einar Johan Hareide, tidligere designsjef for Saab, som leder, Peter Butenschøn, direktør for Norsk Form, industridesigner Hedda Heyerdahl, industridesigner Per Farstad, direktør Skule Storheill fra Møller Industrier A/S, Anne-Gro Mørkholm fra Statens Nærings og distriktsutviklingsfond og Cæcilie Riis og Elin Heio Kobro, begge fra Nærings- og handelsdepartementet. Frilansjournalist Lars Elton fungerte som sekretær. 618 Til tross for bruken av begreper som ”næringsrettet design” og slagord som ”design lønner seg”, så skiller ikke beskrivelsene av design i utvalgets rapport seg nevneverdig fra dem vi kjenner fra Norsk Designcentrum, Norsk Form og Norsk Designråd. Under avsnittet om ”Design og markedsføring” 616 ”Design som konkurransemiddel”. Program for Designdagene 5. til 9. april 1984, slik det er gjengitt i Årsrapport 1984. Rådet for industridesign. Datert Oslo, 7.3.1985. Biblioteket, SHKS/ Kunstindustrimuseet i Oslo. Side 10. 617 Jevnaker, Birgit Helene. Industridesign som kreativ konkurransefaktor: en forstudie, SNF-rapport nr 54/96. Bergen: Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning, 1996. 618 Hareide, Einar. "Design som drivkraft for norsk næringsliv: rapport fra Utvalget for næringsrettet design." Oslo: Utvalget for næringsrettet design, 2001. Side 6. 216
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S skriver utvalget at ”[u]ansett hvor godt et produkt er, vil det ha problemer med å slå igjennom i markedet hvis det ikke ledsages av effektiv kommunikasjon.” 619 Her kan det synes som om forholdet mellom markedsføring og design er det samme som Bøe fremstilte det. Som eksempler på kommunikasjonsdesign nevner utvalget ”bedriftsprofil, emballasje- og bruksanvisning” og at deres rolle er å ”underbygge markedsføringen”. 620 Reklame synes derimot ikke å være en del av utvalgets forståelse av kommunikasjonsdesign. Et begrep som skiller seg ut fra de vi kjenner fra før er ”markedsempati”. Under avsnittet om ”Markeds- og kulturforståelse”, forklares begrepet ”markedsempati” som ”den kompetansen som designeren besitter til å leve seg inn i brukerens nåværende og fremtidige behov.” Selv om vi kjenner interessen for brukerens behov fra 70-tallets brukerorientering, så er det at designeren må forholde seg til et marked mye mer tilstede i denne beskrivelsen av designerens utfordringer. […] det man ofte glemmer er at det finnes et marked i den andre enden av verdikjeden. Her er det brukere med kjente og ukjente behov som skal begeistres og vises nye muligheter. Det er dette som skal gi dem lyst til å kjøpe de varer eller tjenester FoU-prosessen fører frem til. […] En av designerens fremste egenskaper er evnen til å visualisere nye idéer. Teknologi, materialer og produksjonsprosesser er kun midler for å oppnå et mål. 621 Sitatet over illustrerer den springende formen som rapporten har. Rapporten er sammensatt av en rekke kjente og tidligere brukte argumenter for hvorfor design er bra for industrien. Men den inneholder også noen tilløp til nye perspektiver på design og markedsføring. Vektlegging av image og opplevelser (side 21) og ”design som identitetsskaper” (side 19) representerer en ny holdning til designernes rolle enn den vi har sett tidligere i denne avhandlingen. Det er denne nye innstillingen til designerens oppgaver som også gjør seg gjeldende når Norsk Designråd vektlegger ”historiefortelling” i sin presentasjon av hva design er på sine hjemmesider: 619 Ibid., side 22. 620 Ibid., side 22. 621 Ibid., side 22. «Det handler om å fortelle en historie» 217
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 225: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 231 and 232: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236: B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238: B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240: B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242: B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244: B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246: B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247: B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?