kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N konkret utrykk for en konkurrerende forståelse av formgivernes rolle vis-avis industrien. 368 Men allerede to år senere gikk ledelsen i Foreningen Brukskunst inn for at Foreningen Brukskunst og Norsk Prydkunstnerlag skulle slåes sammen. Som en konsekvens av dette blir Norsk Brukskunstnerlag opprettet som en underavdeling av Foreningen Brukskunst. I dette laget kunne alle aktive brukskunstnere være medlem. 369 Selv om Gaustad hevder at Prydkunstnerne gjennom denne sammenslåingen fikk lite å si i ledelsen av Foreningen Brukskunst 370 , fremhever Wildhagen at Prydkunstnerne hadde vunnet en klar plass for sitt syn og sin egenart 371 . Det som samlet var at både Brukskunst og Prydkunstnerne var ”opptatt av å holde fanene høyt i kampen mot den forflatning og anonymisering som den sterke industrialiseringen av det norske samfunn etter deres skjønn hadde ført med seg i etterkrigstiden” 372 . Her kan det synes som om konfliktlinjene følger den velkjente debatten mellom van de Velde og Muthesius ved Werkbunds utstilling i Köln 1914. 373 Muthesius hevdet i hovedtrekk at utviklingen av formen på industriproduktene gikk mot en standardisering eller ”Typiserung” der det store antallet formvariasjoner innenfor et produkt blir redusert til noen få standardformer. Bare standardformer basert på rasjonelle valg vil kunne føre til dannelsen av en sann universell smak. 374 Van de Velde og hans gruppe på sin side forsvarte kunstnernes individuelle uttrykksfrihet som utgangspunkt for industriformen. 126 So long as there are still artists in the Werkbund and so long as they exercise some influence on destiny, they will protest against every suggestion for the establishment of a canon and for standardization. By his innermost essence the artist is a burning idealist, a free spontaneous creator. 375 Standarder og standardisering som resultat av utviklingen mot en rasjonell og logisk produktform er et sentralt punkt hos Gregor Paulsson. De utøvende 368 Gaustad, Randi. "Foreningen Brukskunst 1918 - 1930: program, utstillinger og kritikk." Hovedoppgave til magistergrad i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1973. Side 116. 369 Wildhagen, Fredrik. Norge i form: kunsthåndverk og design under industrikulturen. Oslo: Stenersen, 1988. side 95 370 Gaustad, Randi. "Foreningen Brukskunst 1918 - 1930: program, utstillinger og kritikk." Hovedoppgave til magistergrad i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1973. Side 117 371 Wildhagen, Fredrik. Norge i form: kunsthåndverk og design under industrikulturen. Oslo: Stenersen, 1988. Side 95 372 Ibid., side 95 373 Schwartz, Frederic J. The Werkbund: design theory and mass culture before the First World War. New Haven: Yale University Press, 1996. Side 47-48 374 Parafrasert fra Muthesius sine teser ved Werkbund-utstillingen i Køln 1914 gjengitt i Conrads, Ulrich. Programs and manifestoes on 20th-century architecture. Cambridge, Mass.: MIT Press, 1970. 375 Van de Veldes anti-teser ved Werkbund-utstillingen i Køln 1914 er også gjengitt i Conrads, Ulrich. Programs and manifestoes on 20th-century architecture. Cambridge, Mass.: MIT Press, 1970. Side 29.
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N brukskunstnerne, her representert ved Prydkunstnerne synes, på samme måte som van de Velde, nettopp å reagere på denne begrensingen i utrykk og formende kreativitet. Gjennom å opprette en egen undergruppe for utøverne klarer ideologene i Foreningen Brukskunst å legge et foreløpig lokk på denne debatten. Utøverne fortsetter dermed å utvikle seg som individuelle verkstedsbaserte brukskunstnere mens ideologene fortsatt kunne skrive og holde foredrag om den moderne bevegelses formidealer. Det er ideologenes ”Brukskunst-ideer” Gaustad hevder blir videreført i utviklingen av industridesign 20-30 år senere. 376 Den manglende interessen for industriproduksjon blant flertallet av brukskunstnerne er en av begrunnelsene for at Thorbjørn Rygh og andre brukskunstnere med ”interesse for industridesign” etablerer ID-gruppen i 1955. 377 Wildhagen mener at det i løpet av 30-tallet skjer en beskjeden, men dyptgripende utvikling av verkstedsbasert kunsthåndverk som senere blir retningsbestemmende for studiobasert kunsthåndverk slik det utviklet seg etter andre verdenskrig. Den nye generasjonen av kunsthåndverkere som kalte seg både prydkunstnere og brukskunstnere, bryter med sentrale trekk ved selve industrikulturen hevder Wildhagen. Spesielt mener Wildhagen at de nye kunsthåndverkerne bryter med arbeidsdelingsprinsippet. Wildhagen mener det skjer en utvikling der kunstneren og håndverkeren blir én og dermed skaper en ny kunstnerkategori som erstatter maleren som kunsthåndverker. Denne nye kunstnerkategorien får en dobbel basis både i det håndverksmessige og i det estetisk kunstneriske der arbeidsprosessene ikke lenger er fordelt på flere personer. Derfor hevder Wildhagen at kunsthåndverket gjennom en prioritering av det kunstneriske element i nær tilknytning til håndverket fremstår som et alternativ til maskinkulturens anonymitet. 378 Denne vektleggingen av verkstedet og håndverk kommer også til utrykk i Jacob Pryz’ omlegging av undervisningen etter forbilde fra Bauhaus etter at han blir ansatt som rektor ved SHKS i 1934. Alf Bøe påpeker i kapittelet “Kunsthåndverk og kunstindustri 1914-1940.” i Norges Kunsthistorie 379 at under Henrik Bulls ledelse ble undervisningen i håndverk, kunstindustri og tegning ved SHKS drevet uten bruk av materialer på verkstedene. SHKS var først og fremst en tegneskole der håndverkere skulle lære gjennom å tegne av gode produkteksempler og ikke en verkstedsbasert håndverksskole. Det var derfor radikale og store endringer Prytz satte i gang. Bøe mener Prytz hadde 376 Gaustad, Randi. "Foreningen Brukskunst 1918 - 1930: program, utstillinger og kritikk." Hovedoppgave til magistergrad i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1973. Side 133. 377 Rygh, Thorbjørn. "Industrial Design - i Norge." Byggekunst, nr. 2 (1961): 36-40. 378 Wildhagen, Fredrik. Norge i form: kunsthåndverk og design under industrikulturen. Oslo: Stenersen, 1988. side 98-99 379 Bøe, Alf. “Kunsthåndverk og kunstindustri 1914-1940.” i Norges kunsthistorie, 307-394. Oslo, 1983. side 319 127
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86: D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 107 and 108: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 135: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 141 and 142: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 187 and 188:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?