kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R A T E G I
kunne være til nytte for designere. Dessverre er det ikke mange designere
som har tatt tak i disse nye perspektivene for å analysere og forstå produkter
eller design som del av massekulturen. Til en viss grad, og da særlig i USA,
har designerne vært interessert i å ta i bruk antropologenes metoder, for
eksempel feltstudier og etnografi, som verktøy for å forstå brukeren bedre i
en konkret kontekst eller brukersituasjon. Vektleggingen av anonyme
hverdagsprodukter og problematiseringen av forestillingen om ”god design”,
som fagene innenfor ”cultural studies” ofte representerer, synes ikke å ha
fattet samme interesse blant designere.
Som avslutning på denne raske gjennomgangen av noen sentrale sider ved
det vi løst definert må kunne kalle designforskning, kan det være på sin plass
å nevne en siste måte å forstå begrepet ”design research” på. I 2003 ga den
amerikanske designeren Brenda Laurel ut en bok med nettopp tittelen
”Design Research”. 46 Boken er en samling med artikler som presenterer ulike
metoder og analyseverktøy fra ulike disipliner som kan være nyttige for
designere i deres arbeide. Hun skriver at ”[t]he goal of this book is to
introduce designers to the many research tools that can be used to inform
design as well as to ideas about how and when to deploy them effectively.” 47
Her blir “design research” presentert på en måte som ligner mer på det
journalister mener når de sier at de gjør “research”. ”Research” i
journalistenes hverdagstale refererer stor sett til det å gjøre undersøkelser og
hente inn informasjon og bakgrunnsmateriale for en artikkel. Laurel gjør
heller ikke noe poeng av å påstå at det er akademisk forskning som er målet
med metoden hun presenterer. Men Laurel synes å dele håpet til
metodebevegelsen om at anvendelsen av metoder fra forskning vil kunne
bidra til å styrke designfagene. 48 Laurel hevder ikke at bruken av
forskningsmetoder skal gjøre design mer vitenskapelig i en akademisk
forstand, slik som mange designmetodikere tenkte seg, men hun deler troen
på at en metodisk fremgangsmåte vil kunne bidra til at designerne blir bedre
utøvere og gi dem mer makt over sin egen profesjon. Designmetodikk som
maktmiddel i relasjon til andre profesjoner var noe som også opptok de første
designmetodikerne. Dette forholdet skal vi komme tilbake til senere i denne
avhandlingen. Foreløpig kan en norsk oversettelse av Laurels måte å forstå
”design research” på kanskje være utforskning heller enn forskning i
akademisk betydning.
46
Laurel, Brenda. Design research: methods and perspectives. Cambridge, Mass.: MIT Press, 2003.
47
Ibid. Omslagsbrett
48
“The tools of design research, writes Brenda Laurel, will allow designers “to claim direct power of their
profession.” Often neglected in the various curricula of design schools, the new models of design research
described in this book help designers to investigate people, form, and process in ways that can make their work
more potent and more delightful.” Laurel, Brenda. Design research: methods and perspectives. Cambridge,
Mass.: MIT Press, 2003. Omslagsbrett.
14