kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N som mål å gjøre skolen til en høyskole i forming da han i 1936 oversendte departementet en helt ny skoleplan. Store deler av denne omleggingen, inkludert innføring av verkstedarbeid som en selvfølgelig del av undervisningen, var i følge Bøe allerede godt i gang da departementet godkjente planen våren 1939. Utviklingen innen brukskunstfagene i Norge gikk dermed ikke mot en utforskning av industriens muligheter og begrensninger som utgangspunkt for formgivningen. Det er van de Veldes ideal om kunstnerens individuelle utrykk og ”Arts & Craft”-ideologiens fremhevning av håndverket som får gjennomslag hos brukskunstutøverne. Håndverket, det håndlagde og kunstnerens eget verksted og maskinbruk ble satt i sentrum som både mål og referanse. Bøe peker på at ”[b]rukskunstentusiastenes krav om foredling av industriprodukter fikk kanskje noe mindre gjenklang i Norge enn i de land hvor ideologien først var formulert, og hvor industrien var atskillig mer utviklet enn hos oss” 380 Det var bredden i ferdigvareindustrien som manglet mener Bøe. Ferdigvareprodusenter som var knyttet til Foreningen Brukskunst var i hovedsak kunstindustriprodusenter og der var det allerede en tradisjon for å bruke kunstnere og kunsthåndverkere som formgivere. Spørsmålet om hvilken stil som var den riktige fikk dermed større betydning enn spørsmålet om i hvilken grad kunstneren skulle underlegge seg industriens produksjonsvilkår. Kunstnerne arbeidet med det Paulsson ville kalt den ”tradisjonelle” delen av industrien og ikke den ”radikale”. Hovedtrekkene fra utviklingen av brukskunst i Norge fremstår som en moderat adapsjon av modernismens ideologi om å skape en ny form eller stil med utgangspunkt i industrielle produksjonsprosesser. Gaustad mener at den norske brukskunstbevegelsen i større grad fulgte den samme linje som Wettergren stod for i Sverige og at en radikaler som Gregor Paulsson ikke fantes i Norge. Bøe oppsumerer med at ”materialet her til lands [viser at vi] nokså konsekvent innskrenker oss til å følge opp tendenser som har sitt utspring under andre himmelstrøk”. Funksjonalismen blir dermed også tatt opp først og fremst som en stilistisk utvikling fra 1925 og fremover. Bøes dom over den norske tilpassningen av funksjonalismen er ikke særlig flatterende: Noe spinkelt og kanskje ikke med særlig dyp forståelse av fenomenene tok Nora Guldbrandsen opp ”funkismotiver” i sin produksjon ved Porsgrunds Porselænsfabrikk allerede fra 1927 [...] Da Brukskunstforeningen åpnet sine nye utstillingslokaler i Kunstnernes Hus i 1930, var stilpreget gjennomgående 380 Bøe, Alf. “Kunsthåndverk og kunstindustri 1914-1940.” i Norges kunsthistorie, 307-394. Oslo, 1983. side 321 128
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N funksjonalismens – til dels ennå stivt, doktrinært og litt hardt, til dels manifestert først og fremst ved stilens ytre, kubistiskornamentale kjennetegn: en slags vulgær-kubisme, overføre temmelig rått fra blant annet fra Bauhaus formeksperimenter. Ut gjennom 1930-tallet ble holdningen mykere og mer følsom [...] 381 Bøe synes her å presentere en kritikk basert på en retrospektiv fortolkning av Guldbrandsens ”funkismotiver” og Brukskunstutstillingens bruk av ” stilens ytre, kubistisk-ornamentale kjennetegn”. Paulsson hevdet jo at det var kunstnernes oppgave å transformere de ”rasjonelle” formene fra ”den radikale” delen av industrien og applisere dem også i den ”den tradisjonelle” delen av industrien. I lys av Paulssons forståelse av ”den nye formen” må både Guldbrandsens dekor og Brukskunstutstillingens ”kubisme” kunne forsvares som legitime fortolkninger av ”den nye stil”. Bøes begrep om hva som utgjør den ”ekte” forståelsen av funksjonalismen synes å basere seg på en senere avvisning av at funksjonalisme og modernisme utgjør en ytre stil. At Bøe ikke er rede til å akseptere anvendelse av ”funkismotiver” eller ”stilens ytre, kubistiskornamentale kjennetegn” kan tyde på at Bøe opererer med en annen forståelse for begrepet stil enn det Paulsson og Schnitler gjorde. Paulsson og Schnitler hadde som klart mål å finne frem til ”den nye stilen”. Bøes kritikk synes å ta utgangspunkt i Bauhaus og Le Corbusiers adapsjon av abstrakt modernisme som den eneste gyldige fortolkningen av ”den nye formen”. Det er først og fremst med et slikt tilbakeskuende perspektiv at Guldbrandsen og Brukskunstutstillingen fremstår som henholdsvis ”spinkel” og ”vulgærkubistisk”. I lys av at Bøe er sentral i utviklingen av NDC og ”Kriteriene for god norsk design”, skal vi ta med oss denne observasjonen når vi nå går videre for å analysere den nye representasjonen av industriform som ID-gruppen og NDC stod for. 381 Bøe, Alf. “Kunsthåndverk og kunstindustri 1914-1940.” i Norges kunsthistorie, 307-394. Oslo, 1983. Side 328-329 129
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88: D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 107 and 108: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 137: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 141 and 142: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 189 and 190:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?