kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N schlecht»”. 303 At tyske produkter ble oppfattet som ”billig und schlect” refererer også Paulsson til 304 og trekker det frem som en av grunnene til at tyskerne i 1909 stiftet ”Deutscher Werkbund” for å skaffe industrien ”gode og smakfulde typer” 305 for dermed å kunne rette på sitt dårlige rykte. Det er dermed et hovedpoeng for både Paulsson og Schnitler at kunstnerne skulle bidra til å heve smaksnivået på de rimelige tingene slik av folk flest kunne få tilgang til vakre ting til å ha i hjemmene sine. Det var skjønnheten som skulle bidra til økt velvære i de fattiges hjem og ikke tilgangen på flere rimelige varer. At de vakre varene også skulle være rimelige, var kun et middel for at alle skulle få tilgang til den velvære og lykke som reformatorene mente skjønnheten brakte med seg. Schnitler var i alle fall overbevist om den sosiale effekten av skjønne ting. 104 Skjønheten og sansen for den gode form kan derfor bli alles eie – ikke bare de faa velstaaendes. Den maa bli det, fordi den gir øket velvære, større lykkefølelse, høiere livsnivaa. 306 Ideen om at kunst og skjønnhet skulle kunne føre til økt velvære og høyere livsnivå hadde Gregor Paulsson allerede i tenårene fått fra Ellen Keys bok Folkbildningsarbete särskilt med hänsyn till skönhetssinnets odling. 307 I følge Gunnela Ivanovs artikkel om ”Den besjelade industrivaran” i Formens rörelse fra 1995, er det ikke er vanskelig å se sammenkoblingen mellom Paulssons og Ellen Keys ideer. Begge mente at det var en klar sammenheng mellom skjønnhetssinnets utvikling og den sosiale utviklingen. 308 Særlig så Key for seg at opplevelsen av skjønnhet skulle kunne erstatte rusmidler gjennom å egge fantasien og gi farge til tilværelsen. Bedringen av sosiale kår var tenkt som en virkning av at alle fikk tilgang på skjønne ting. Gjennom skriftene til Deutscher Werkbund fikk Paulsson en bekreftelse på at god smak skulle kunne foredle mennesket og gjøre det mer demokratisk. 309 Kampen for vakrere hverdagsvarer var dermed først og fremst ett dannelsesprosjekt som gjennom å endre formene på de tingene folk hadde tilgang til, etter hvert skulle lede til sosiale endringer. Håpet for Schnitler og Foreningen 303 Dunker, Jens. “"Brukskunst" hvad der gjøres i utlandet.” i Foreningen Brukskunst Aarbok 1921, 87-96. Oslo, 1921. Side 88 304 Paulsson, Gregor. Vackrare vardagsvara. Stockholm: Rekolid, 1995. side 23 305 Dunker, Jens. “"Brukskunst" hvad der gjøres i utlandet.” i Foreningen Brukskunst Aarbok 1921, 87-96. Oslo, 1921. Side 89 306 Schnitler, Carl W. “Den nye tid og den nye stil.” i Kunsten og den gode form: artikler og avhandlinger 1902-1926, redaktører Carl W. Schnitler og Henrik Grevenor, 307-313. Oslo: Gyldendal, 1920. Side 306 307 I følge Ivanow, Gunnela. “Den besjälade industrivaran.” i Formens rörelse: Svensk form genom 150 år, edited by Kerstin Wickman, 45-61. Stockholm: Carlssons, 1995. Side 45 308 Ibid., side 45 309 Ibid., side 48
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N Brukskunst var at blant annet Nye hjem-utstillingen skulle kunne bidra til at ”de kunstneriske værdier kan naa frem til alle lag av samfundet” 310 Gjennom å understreke behovet for å ta maskinene i bruk som middel for å kunne nå ut til alle lag i befolkningen, argumenterer Paulsson og Schnitler imot store deler av ”Arts & Crafts”-bevegelsen som så seg selv som motstandere av den stadig økende industriproduksjonen. 311 ”Arts & Crafts”bevegelsen mente at det kun var håndverk som kunne borge for virkelig kvalitet og skjønnhet. Schnitler refererer til den holdningen han mente preget den ”kunstindustrielle bevegelses” grunnleggere Ruskin og Morris. Industriprodukterne var – mente man – helt utilgjengelige for den gode smak, fordi de var resultater av maskinernes mekaniske og døde færdighet og fremstilles i slike masser, at de nødvendigvis maatte faa et upersonlig preg. 312 Schnitler nøyer seg med å konstatere at de gamle skjønnhetselskerne som kjemper mot maskinene kjemper en nytteløs kamp og sammenligner dem med Don Quichote. 313 Han konstaterer at maskintilvirkning er det tjuende århundres produksjonsform og at det dermed er ”et livsspørsmaal, for kunsten som for samfundet, at slutte forbund med maskinerenes verden og fabrikkernes fremstillingsmetoder” 314 . Paulsson går på sin side lenger i å analysere hva han mener gikk galt med tidlige tiders masseproduksjon. Han summerer opp sin posisjon i tre punkter 315 : Først og frem forbrøt fabrikkene, jernbanene, telefonstolpene og strømledningene seg direkte på naturen gjennom sin beliggenhet og inngripen i landskapet. Men ”den nya tiden” forbrøt seg også mot selve arbeidets natur hevder Paulsson. Med arbeidsdelingen forsvant arbeidsgleden og dermed mistet produktene ”den vakcra präglen av dem med interesse framstälda handarbete” 316 . Her merker vi altså en referanse til Morris og hans ideal om lykkelige og engasjerte arbeidere. Men kanskje viktigst i forhold til selve produktformen hevder Paulsson at vår tid forbrøt seg mot fornuften. Problemet, i følge Paulsson, var at mens håndverkerne med sin yrkeserfaring 310 Schnitler, Carl W. “Den nye tid og den nye stil.” i Kunsten og den gode form: artikler og avhandlinger 1902-1926, red. Carl W. Schnitler og Henrik Grevenor, 307-313. Oslo: Gyldendal, 1920. Side 308 311 Wildhagen peker i Norge i form på at den engelske ”Arts & Crafts”-ideologien var sterkt til stede i Norge gjennom bl.a. tidskriftet The Studio som mange innen det formgivende miljøet abonnerte på. I tillegg var det stadig flere som tok sin utdanning i England fra århundreskiftet og utover i stedet for å dra til Tyskland som var vanlig inntil 1890-tallet. 312 Schnitler, Carl W. “Den nye tid og den nye stil.” i Kunsten og den gode form: artikler og avhandlinger 1902-1926, red. Carl W. Schnitler og Henrik Grevenor, 307-313. Oslo: Gyldendal, 1920. Side 307 313 Ibid., side 308 314 Ibid., side 307 315 Paulsson, Gregor. Vackrare vardagsvara. Stockholm: Rekolid, 1995. Side 10-11 316 Ibid., side 11 105
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64: D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 107 and 108: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 113: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 141 and 142: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 165 and 166:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?