kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R A T E G I 1.3.2 Diskursanalytiske avgrensinger og begrepsavklaringer Som allerede antydet oppfattes den franske idéhistorikeren og filosofen Michel Foucault er en sentral person i utviklingen av diskursanalyse som forskningsstrategi. Av de ulike verktøy og perspektiver som Foucault har utviklet i sine analyser er det genealogien sett som historisk analysestrategi som er mest interessant for denne avhandlingen. Genealogien som historisk analysestrategi ble først utviklet av Friedrich Nietzsche, 76 og blir formulert i motsetning til tradisjonell historieskrivning. Nietzsche selv skiller mellom tre måter å skrive historie på: den monumentale som han mener dyrker sammenheng og kontinuitet, den antikvariske som dyrker fortiden for fortidens skyld og den kritiske som tjener livet fordi den trekker fortiden til ansvar. 77 Genealogi er for Nietzsche en kritisk måte å skrive historie fordi den stiller spørsmål ved og bryter ned de selvfølgeligheter og normer som fortiden har overlevert oss. Hos Foucault utgjør genealogi en nåtidshistorie. Som nåtidshistorie kan genealogien hjelpe oss til å beskrive de historiske kampene og ”herskestrategiene” som har ført til konstitueringen av de diskursene vi må forholde oss til i dag. 78 Herredømmeforholdenes tilfeldige spill og sporingen av sosiale fenomeners herkomst og slektskapslinjer blir dermed det sentrale i Foucaults historieskrivning. 28 Det drejer sig […] om at problematisere de diskurser og praktiker, vi har i dag, ved at vise dem tilbage til de herredømmeforhold, de er etablert under, herunder udpege de brud i det terræn, indenfor hvilket strategier, institusjoner og praktikker er formet. Det drejer sig om at opløse samtidens selvfølgeliheder ved hjælp av historien. 79 Også mitt mål i denne avhandlingen er å fravriste industridesigndiskursen dens selvfølgeligheter, og til det trenger jeg historien for å vise ”herredømmeforholdenes tilfeldige spill”. Gjennom en historisk analyse av diskursive kamper og ”herskestrategier” vil jeg søke å spore den profesjonelle industridesigndiskursens oppkomst i Norge. Det er med denne strategien jeg tror det er mulig å få et fullverdig svar på den ambivalente rollen det kommersielle har i industridesign. Jeg har allerede antydet en rekke avgrensinger og innstramninger av det prosjektet som startet med en mistanke om at mye designteori var utpreget 76 Andersen, Niels Åkerstrøm. Diskursive analysestrategier. København: Nyt fra Samfundsvidenskaberne, 1999. Side 53. 77 Ibid., side 53-54 78 Ibid., side 56 79 Ibid., side 56-57
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R A T E G I anti-kommersiell. Jeg har bestemt meg for å avgrense studiet til etableringen av industridesign som profesjon i Norge. Dette avgrenser tidsspennet til en 50-års periode fra 1950-årene og frem til i dag. Det er fortsatt et langt tidsspenn, men det er en prioritering jeg har gjort for å kunne analysere sentrale endringer i diskursen. Ved å velge å bruke diskursanalyse som metode har jeg også forutsatt at det er mulig å identifisere avgrensede diskurser i det materialet jeg skal behandle. Å avgrense en diskurs er lettere sagt en gjort. WJP anbefaler å se på denne avgrensingen som en analytisk handling heller enn et forsøk på å antyde at avgrensingene er tydelige og klare grenseganger som kan gjenfinnes i det empiriske materialet. 80 Avgrensingen vil derimot ikke være en tilfeldig avgrensing på den måten som en biolog avgrenser en kvadratmeter skogbunn for å kunne si noe mer generelt om spredningen av ulike arter i resten av skogen. Avgrensingene vil snarere søke å følge formasjoner i det diskursive feltet tilsvarende den måten landegrenser ofte følger formasjoner i det fysiske landskapet. ”Representasjoner” i et diskursanalytisk begrepsapparat er ”ting og fenomener i den tapning de fremstår for oss, altså ikke tingen i seg selv, men tingen silt gjennom det som kommer mellom oss og verden: sproget, kategoriene osv.” 81 De nye norske industridesignerne introduserer dermed en ny ”representasjon” av industridesign i den norske brukskunstdiskursen. ”Når bærere av samme representasjon institusjonaliserer seg, utgjør de en posisjon i diskursen.” 82 Etableringen av ID-gruppen og Norsk Designcentrum kan ses som en slik institusjonalisering som fører til at det blir etablert en ny posisjon i den norske industriproduktformdiskursen 83 . De utfordrer den hegemoniske posisjonen som brukskunstbevegelsen hadde hatt for hvordan industridesign burde forstås og kategoriseres. At en posisjon er ”hegemonisk” betyr i en diskursanalyse at det er en posisjon som dominerer diskursen og fremstår som uutfordret og naturlig. 84 Den nye industridesignposisjonen utfordrer hegemoniet til brukskunstposisjonen. Etter hvert etablerer industridesignposisjonen en egen diskurs hvor de selv representerer den 80 Winther Jørgensen, Marianne, og Louise Phillips. Diskursanalyse som teori og metode. Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag Samfundslitteratur, 1999 Side 149. 81 Neumann, Iver B. Mening, materialitet, makt: en innføring i diskursanalyse. Bergen: Fagbokforlaget, 2001. Side 33. 82 Ibid., side 178. 83 Med begrepet ”industriproduktformdiskursen” forstår jeg alle forestillinger om hvordan industriproduktene bør uformes uten å begrepsmessig måtte favorisere en av de ulike posisjonene i diskursene. Begrepet er konstruert for å hjelpe min analyse og finnes ikke i diskursen. Begrepet og skiller seg for eksempel fra brukskunstdiskursen som også omhandlet kunsthåndverk og husflid. Jeg kunne kalt det ”industridesigndiskursen”, men det ville gitt et begrepsmessig privilegium til industridesignposisjonen som kun er en av flere posisjoner som kjemper om hvordan industridesign skal forstås. ”Industridesigndiskursen” ville dessuten være anakronistisk når man referer til en diskurs som går tilbake til 1800-tallet. Fordelen med mitt konstruerte begrep ”industriproduktform-diskurs” er at også Paulsson og reformatorene på 1800-tallet kan omfattes av en ”industriproduktform-diskurs”. En ”ren” industridesigndiskurs der industridesignposisjonen har hegemoni, blir først etablert i løpet av 1970-tallet. 84 Neumann, Iver B. Mening, materialitet, makt: en innføring i diskursanalyse. Bergen: Fagbokforlaget, 2001. Side 178. 29
Page 1 and 2: Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3: Til Embla
Page 6 and 7: I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9: F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12: I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14: I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16: D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 37: D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 43 and 44: D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 89 and 90:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?