21.07.2013 Views

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S<br />

”sannhet”, men som en <strong>for</strong>ståelse av <strong>for</strong>mens relasjon til material,<br />

konstruksjon, produksjonsteknikk <strong>og</strong> funksjon har de en synonym betydning.<br />

Og han re-presenterer det estetiske re<strong>for</strong>merprosjektet som noe som ligger ”i<br />

bakhodet” men samtidig ligger i ”fremtiden”. Denne distanseringen gjør at<br />

han får minnet juryen om ”det egentlige mål” samtidig som han ivaretar<br />

<strong>for</strong>ståelsen <strong>for</strong> at vurderingene til juryen blir gjort på et rasjonelt <strong>og</strong> <strong>for</strong>nuftig<br />

grunnlag hos representantene <strong>for</strong> industrien. Eckhoffs distansering kan<br />

derimot indikere at det ikke lenger er helt stuerent å snakke om den sosiale <strong>og</strong><br />

moralske effekten av ”<strong>god</strong> <strong>for</strong>m” eller ”<strong>god</strong> <strong>design</strong>”. ”God <strong>design</strong>” skal være<br />

<strong>god</strong> i seg selv.<br />

Kravet om at produktene skal representere vår tids stil blir heller ikke<br />

nevnt. Det kan <strong>for</strong>klares med at 60-tallet representerer den funksjonalistiske<br />

estetikkens definitive dominans <strong>og</strong> at ”<strong>god</strong> <strong>for</strong>m” nå er identisk med<br />

estetikken basert på abstrakt maleri <strong>og</strong> skulptur utviklet etter den første<br />

verdenskrig. Det har blitt en selvfølge at <strong>design</strong>ere arbeider med ”vår tids<br />

stil”, <strong>og</strong> begrepet ”stil” har dermed ikke lenger noen funksjon. Begrepet ”stil”<br />

slik det tradisjonelt var brukt ville jo implisere at det fantes flere mulige<br />

stiler. Hvis ”den <strong>god</strong>e <strong>for</strong>men” er et resultat av ærlighet over<strong>for</strong> material,<br />

konstruksjon, produksjonsteknikk <strong>og</strong> funksjon kan det bare finnes en ”<strong>god</strong><br />

<strong>for</strong>m”. Begrepene som ærlighet, rasjonalitet <strong>og</strong> <strong>for</strong>nuft <strong>for</strong>utsetter at det<br />

finnes én sannhet. Alt annet enn den ”sanne” <strong>for</strong>men vil fremstå som uærlig,<br />

irrasjonell <strong>og</strong> u<strong>for</strong>nuftig. Det finnes der<strong>for</strong> ikke lenger noen konkurrerende<br />

”stiler”. Det finnes kun ”<strong>god</strong>” eller ”dårlig” <strong>for</strong>m. Og NDC-juryens oppgave<br />

er å løfte frem den første <strong>og</strong> kritisere den siste. Fraværet av stilbegrepet<br />

<strong>for</strong>klarer <strong>og</strong>så deler av Gaustads, Wildhagens <strong>og</strong> Bøes retrospektive kritikk<br />

av de <strong>norsk</strong>e, klassisismeinspirerte <strong>for</strong>søkene på å <strong>for</strong>tolke Paulssons<br />

moderne pr<strong>og</strong>ram. Retrospektivt ser de kun ett ”historisk korrekt” svar på<br />

Paulssons pr<strong>og</strong>ram, <strong>og</strong> det er den abstrakte estetikken som ble utviklet blant<br />

annet ved Bauhaus <strong>og</strong> av Le Corbusier. Norske brukskunstneres <strong>og</strong><br />

arkitekters nyklassisisme på 1920-tallet <strong>og</strong> Nora Guldbrandsens<br />

funkismotiver blir i det perspektivet <strong>for</strong>tolket som beklagelige feiltolkninger<br />

av ”den nye <strong>for</strong>men”.<br />

Når NDCs jury på grunnlag av kriteriene valgte å tildele produkter<br />

”Merket <strong>for</strong> <strong>god</strong> <strong>norsk</strong> <strong>design</strong>”, var produktene ment å være ”<strong>god</strong>e” både i<br />

den moralske betydningen av ordet <strong>og</strong> den funksjonelle <strong>og</strong> praktiske<br />

betydningen av ordet. På dette punktet i historien flyter de to betydningene av<br />

ordet ”<strong>god</strong>” sammen <strong>for</strong>di rasjonalitet, sannhet <strong>og</strong> <strong>god</strong>het er ulike sider av<br />

samme sak innen<strong>for</strong> den moderne bevegelse. 405 Vektleggingen av<br />

405<br />

Forholdet mellom det sanne, det <strong>god</strong>e <strong>og</strong> det skjønne er ikke bare et tema <strong>for</strong> den moderne<br />

re<strong>for</strong>mbevegelsen, men har vært et tilbakevendende tema i store deler av vestlig filosofi. Et illustrerende<br />

eksempel er tittelen på en ny <strong>norsk</strong> innføringsbok i filosofi: Svendsen, Lars Fr H. <strong>og</strong> Simo Säätelä. Det sanne,<br />

det <strong>god</strong>e <strong>og</strong> det skjønne, en innføring i filosofi. <strong>Oslo</strong>: Universitets<strong>for</strong>laget, 2004. Det interessante i denne<br />

140

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!