kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S fagene også vil få en bred plass i en permanent utdanning, og at tegne/farge/formfagene i noen grad må vike. […] Ut fra målsetningen om å gjøre oss kompetente til å tilføre produkter og miljøer flere menneskevennlige verdier, er det av ID-utdanningen i Oslo i Forsøksdrift I og II, - samt planleggingen av den permanente utdanning, besluttet å legge stor vekt på industrirettede fag, - ergonomi samt trening i problemløsning og metoder. 406 Kunnskap om teknologi, ergonomi og metodikk blir her sett på som en forutsetning for at designere skal kunne tilføre produkter og miljøer ”menneskevennlige verdier”. Hvis en ser bort fra at ergonomi muligens kan tilføre et produkt ”menneskevennlige verdier”, er ikke disse verdiene definert ut over at det er noe industridesigneren vil kunne bidra med. Her kan det synes som om det tidligere så profilerte sosiale potensialet i ”god form” regnes som et selvfølgelig bidrag fra designerens side. Det blir tatt for gitt at industridesignerne vil bidra med menneskelige verdier i utformingen av et produkt, uten at disse verdiene blir spesifisert i fremstillingen av hva industridesign er. Industridesignernes rolle som sosiale reformatorer synes å bli tatt for gitt. Den abstrakte ideen om industridesignernes iboende ”menneskevennlige verdier”, gjenspeiles også i det oppkonstruerte begrepet ”human-estetisk” som Thorbjørn Rygh bruker i flere av sine definisjoner av industridesign. Industridesign er et human-estetisk fag hvor formålet er å høyne kvaliteten på industrifremstilte produkter og systemer. Et samspill mellom estetikk, ergonomi, teknologi og økonomi skal ugjøre en helhet til beste for bruker og produsent. 407 Denne definisjonen er hentet fra Plan for permanent utdanning fra 1982. Begrepet ”human-estetisk” blir imidlertid aldri definert. Det synes snarere som om det blir tatt for gitt at mottagerne vet, eller burde vite hva det humanestetiske i industridesign består i. Begrepet innholder to ledd. ”Human”, som henspeiler på mennesket eller muligens ”humaniora”, og ”estetisk”, som i denne sammenhengen henspeiler på produktets form. Satt sammen kan ”human-estetisk” sies å oppsummere nettopp Key og Paulssons forestilling om at estetikk kan bidra til å bedre menneskelige forhold. Til tross for at 406 Rygh, Thorbjørn. "Årsrapport 1980/81." Oslo: Industridesignutdanningen i Oslo, 1981. Side 3 407 Rygh, Thorbjørn og Hans Granum, Plan for permanent utdanning. Oslo: Industridesignerutdanningen i Oslo, 21. oktober 1982. IFIDs arkiv. Side 2 Denne definisjonen av industridesign gjentas i Årsrapportene fra Industridesignerutdanningen i Oslo, 1983-84, 1984-85 og 1985-86. 142
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S ergonomi, teknologi, metodikk og problemløsning har blitt sentrale i forståelsen av industridesign, så opprettholdes det estetiske dannelsesprosjektet til reformbevegelsen gjennom begrepet human-estetisk. Man skal heller ikke se bort fra at den fonetiske likheten til ”human-etisk” også spilte en rolle i utformingen av begrepet. En slik lydmessig assosiasjon bidrar til å forsterke koblingen mellom etikk og estetikk. Den tydeligste linjen mellom Ryghs forståelse av industridesign og Paulssons og brukskunstbevegelsens estetiske reformprosjekt, er at de tre ”faglige tyngdepunktene” ergonomi, teknologiske fag og metodikk blir introdusert i industridesign for å sikre at produktene blir utformet optimalt i forhold til funksjon, konstruksjon, materialer og produksjon. Hvis produktene var optimale i forhold til disse fire faktorene, forespeilte Paulsson at formene, med litt hjelp fra formgiveren, ville bli ”skjønne”. Det var denne skjønnheten som i følge Paulsson og Key skulle føre til bedre sosiale og moralske forhold i samfunnet. Til tross for at ergonomi, teknologi og metodikk i dag kan fremstå som objektive, rasjonelle og fornuftige fag hver for seg, er det altså reformbevegelsens estetiske program som danner det ideologiske grunnlaget for fagenes plass i norsk industridesignundervisning. Det er dermed en bestemt estetikk (i betydningen ”læren om det skjønne”), Paulssons estetikk, som er grunnlaget for at ergonomi, teknologi og metodikk har blitt gjort til faglige tyngdepunkt i norsk industridesign. Til tross for denne idéhistoriske koblingen mellom et estetisk dannelses- og reformprosjekt og fagene ergonomi, teknologi og metodikk, ser det ut til at fagene etter hvert utvikles i kraft av sin egenverdi som nyttige verktøy og kunnskapsfelt i industridesignerens arbeid. Poenget i denne avhandlingen er ikke i hvilken grad industridesignere har hatt nytte av kunnskap om ergonomi, teknologi og metodikk, men å peke på det ideologiske fundamentet som ligger til grunn for innføringen av fagene i industridesignundervisningen i Norge og flere andre land. 408 Tilsynelatende objektive, nøytrale og rasjonelle fag som ergonomi, teknologi og metodikk, ble ikke innført på grunnlag av et rent nytteperspektiv, men på grunnlag av en forestilling om at de skulle bidra til at industridesigneren skulle kunne skape ”vår tids form”. Siden disse fagene i dag blir sett på som selvfølgelige og 408 Det er ikke vanskelig å finne argumenter for den praktiske nytten av fagene i industridesignundervisningen. Rygh skriver i 1985: ”Faget [metodikk] kan beskrives som læren om systematiske framgangsmåter for å sikre styringen med arbeidsprosess og arbeidsresultat. Undervisningen i metodikk skal gjøre det mulig for studentene å se sin arbeidssituasjon i en større sammenheng, og å ha kontroll over denne i de forskjellige faser i arbeidet.” Rygh, Thorbjørn. "Årsrapport 1984-85." Oslo: Industridesignutdanningen i Oslo, 1985. IFIDs arkiv. Side 39. Det finnes en rekke eksempler på at industridesignere har dratt nytte av kunnskap om ergonomi, metodikk og teknologi. Lasse Brunström trekker frem ergonomiens rolle i utviklingen av blant annet design for handikappede og sikkerhetsutstyr i Sverige i kapittelet ”Hjälpmedel för ett säkrare och jämlikare liv” i Brunnström, Lasse, red. Svensk industridesign: en 1900-talshistoria. Stockholm: Norstedts, 1997. I Norge kan vi vise til Peter Opsviks kjente barnestol Tripp Trapp for møbelfabrikken Stokke AS som et suksessfullt resultat av en systematisk og ergonomisk tilnærming til produktutvikling. 143
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102: D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 107 and 108: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 141 and 142: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 151: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 203 and 204:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?