kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N
”sann” og ”rasjonell” i forhold til formålet med produktet. Paulsson er
overbevist om at kravene til sannhet og rasjonalitet nødvendigvis vil føre
med seg enkle former. For å sannsynliggjøre dette trekker han inn et
”rasjonelt krav” knyttet til hygiene.
Paulssons argumentasjon for at formen skal følge rasjonelle sannhetskrav
gir lite rom for kunstneriske bidrag. En logisk følge av Paulssons
argumentasjon kunne være at vi ikke trenger kunstnere til å bidra i
utformingen av produkter. Ingeniørens ”rasjonelle” fortolkning av tekniske
krav burde kunne holde. Men den nye formen er i følge Paulsson, ikke helt
ferdigutviklet selv om den er et resultat av ingeniørens ”rasjonelle”
konstruksjoner. Kunstnerens oppdrag er, i følge Paulsson, å utvikle ”den nye
formen” til ”sikkerhet og klarhet”, for dernest og overføre den til områder
hvor formen ” ikke følger umiddelbart av teknikken”. Kunstneren er dermed
underordet ”den nye formen” og blir kun tildelt en rolle som fortolker og
videreutvikler av ”rasjonalitetens nødvendige resultat”. Kunstneren blir en
”fødselshjelper” som skal hjelpe den nye formen til perfeksjon, men ikke selv
bidra til det formale utgangspunktet. Det formale utgangpunktet, den
rasjonelle og teknisk sett optimale formen, er gitt og kunstneren blir henvist
til rollen som ”tilpasser”.
3.1.3 Paulssons kommersielle argumentasjon for ”den nye stil”
En ting er å overbevise kunstnerne om at den nye industrien og de tekniske
produksjonsmetodene burde være både utgangspunkt og mål for deres
virksomhet, en annen ting er å overbevise industrien om at de burde ta
kunstnere inn som formgivere. Paulsson regnet ikke med at industrien vil la
seg overbevise av det samme krav til sannhet, logikk og formålstjenlighet i
vår tids stil som han stiller overfor kunstnerne. Argumentasjonen overfor
kunstnerne tok først og fremst utgangspunkt i at kunstnerne måtte kvitte seg
med sine fordommer mot industrien.
339 Ibid., side 39
I nio fall av tio äro de fångna i fördomar, som uppkommit
därför att hela den föregåande tidens konsthantverkliga rörelse
uppkommit som reaktion mot industrin, för att framställa den
vackra unika pjäsen mot maskinens fula.
[...]
De [yngre konstnärna] sto utan föregåendes släkten
tavelmålares nedärvda fördomar mot den i nyttans tjänst
använda konstnen och de vilja i sin form ha fram enkla men
starka effekter. 339
113