kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S om å fremskaffe billige og gode ting, et middel til å oppnå sosiale endringer gjennom spredningen av ”god form”. Foreningen Bruskskunsts estetiske dannelsesprosjekt fortsatte etter andre verdenskrig. I 1946 ble Foreningen Brukskunst omorganisert med lokalforeninger i de største byene, og den sentrale foreningen skiftet navn til Landsforeningen Norsk Brukskunst. Koblingen mellom opplysningsvirksomhet om estetisk kvalitet og den kulturelle og sosiale nytten av dette kommer klart frem i LNBs nye formålsparagraf fra 1948. § 1. Landsforeningen Norsk Brukskunst har til formål å høine den estetiske og bruksmessige kvalitet av norske håndverk- [sic] og industrivarer og gjennom opplysningsvirksomhet vekke forståelsen for den kulturelle og sociale nytte av dette arbeidet. 480 Det var LNBs oppgave å ”vekke forståelsen” for den kulturelle og sosiale betydningen av at håndverks- og industriprodukter hadde høy estetisk og bruksmessig kvalitet. Uttrykket ”vekke forståelsen” viser til at publikum ikke forstår på egen hånd, men at det må en vekkelse til for at de skal forstå. Denne erkjennelsen er altså ikke noe LNB trenger å argumentere for. Det er en forståelse som man antar er der, men som sover og derfor må vekkes. Boken Med smak skal hjemmet bygges fra 1995, er en Bourdieu-inspirert analyse hvor sosiologen Kjetil Rolness tar et oppgjør med LNB, Bonytt og andre krefters utrettelige arbeid for å heve det estetiske nivået og utbrede den ”gode smak” og ”gode form” i alle landets hjem. 481 I denne boken sammenligner han arkitekters og interiørarkitekters iver etter å oppdra folk i den ”gode smak”, med den glød og hellige overbevisning om sin egen tros universelle gyldighet som kristne misjonærer hadde i kolonialismens storhetstid. Misjonærene skulle nettopp bringe den vestlige sivilisasjon til hedninger som levde i mørket, hemmet av uvitenhet og overtro. […] Som forvaltere av en universell sannhet sto de liksom over sine medmennesker, med det livskall å løfte de tilbakestående opp til et høyere åndelig og moralsk nivå. 482 480 LNB sin formålsparagraf, vedtatt 19. juni 1948 slik den er gjengitt i Toyomasu, Mette Grieg. "Fra brukskunst til kunsthåndverk, en fagpolitisk opprydning. Keramikeren Yngvild Fagerheim som eksponent for en kunstnergruppe." Hovedfag, Universitetet i Oslo, 1997. Vedlegg I: Kronologi for LNB og NK. 481 Rolness, Kjetil. Med smak skal hjemmet bygges: innredning av det moderne Norge. Oslo: Aschehoug, 1995. 482 Ibid. 172
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S Rolness viser til at misjonærpreget til reformatorene er påpekt av flere forfattere, blant andre Brolin. Med utgangspunkt i vår gjennomgang av brukskunstbevegelsens program og mål, er det vanskelig å ikke å si seg enig i denne analogien. Rolness sin studie begrenser seg derimot til smaksmisjonærenes innsats for å påvirke folks hjemmeinnredning. For LNB, NIL og Bonytt var det viktigst at folk valgte å fylle hjemmene sine med ”gode ting”. ”Gode ting” for hjemmet ble allerede produsert av flere kunstindustrielle bedrifter som benyttet seg av norske brukskunstnere til å formgi produktene sine. Rolness’ studie fokuserer dermed på det misjonsarbeidet som ble gjort for å ”opparbeide et marked for de gode ting”, dvs. det publikumsorienterte opplysningsarbeidet som LNB bedrev gjennom utstillinger og Bonytt. LNBs vektlegging av å påvirke publikums valg av interiør, møbler, bestikk, glass, servise og annen bohaveproduksjon på bekostning av opplysningsarbeid rettet mot industrien, var en av begrunnelse for å starte IDgruppen. ID-gruppen var ikke uenig i LNBs publikumsrettede virksomhet, og Thorbjørn Rygh skriver at han ”ville også se det som en fordel om Landsforbundet Norsk Brukskunst samlet sine krefter på folkeopplysningens område” 483 . ID-gruppen ønsket derimot en større opplysningsinnsats mot industribedrifter. LNB hadde også industrien som mål for sin virksomhet, men ID-gruppen hevdet at LNB ikke var i stand til ”å oppfatte det nødvendige skillet mellom brukskunstprodukter og den masseproduserte vare” 484 . Strykejern, mixmaster, støvsuger, komfyr, telefonapparat, film- og fotoapparat, skrivemaskin, diktafon, kassaapparat, kjøledisk, dreierbenk, beslagvarer, plastbåt, fly, lokomotiv, sporvogn, bil og moped er en del produkter som kan sortere under designerens arbeidsfelt, og det skal kvalifiserte personer til for å behandle disse problemene på den riktige måten. 485 Problemet, mente Rygh, var at ”majoriteten i LNB representerte håndverk og kunstindustri (brukskunst produsert i mindre serier)” 486 . Vi har allerede sett i kapittel 4.2. hvordan LNB og brukskunstposisjonen motsatte seg Ryghs distinksjon mellom brukskunst og industridesign. Målsetningen om å arbeide for å fremme ”god form” var det derimot ingen uenighet om. 487 483 Rygh, Thorbjørn. "Industrial Design - i Norge." Byggekunst, nr. 2 (1961): Side 37. 484 Ibid., side 37. 485 Ibid., side 37. 486 Ibid., side 37. 487 Brolin peker også på at selv om reformatorene etter 1851 vendte seg mot det kjøpende publikum, så stoppet de ikke reformarbeid rettet mot industrien. Brolin, Brent C. Architectural Ornament: Banishment and return. New York & London: W.W. Norton & Company, 2000. Side 75. 173
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 141 and 142: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 181: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 231 and 232: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?