kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S Her er det flere ord som understreker forestillingen om at moral og form er to sider av samme sak. ”Asketisme”, ”ha lov” og ”«uskyldig»” er alle begreper som er knyttet til forestillingen om moral og hva som er forbudt eller tillatt. I følge Birger Dahl er det den ”funksjonelle logikken” som setter grenser for hvor mye designeren kan tillate seg å bringe inn av formale virkemidler. For at estetiske virkemidler skal tillates må de fremstå som ”motivert”. Designeren må kunne presentere en akseptabel motivasjon for at en estetisk virkning skal kunne fremstå som ”uskyldig”. Det kan være vanskelig å skjønne hvor grensene går for hva som er akseptabel motivasjon for et uttrykk. Det er først i den konkrete kritikken av produkter som i følge industridesignerne ikke oppfyller kravene til den ”funksjonelle logikken”, at vi kan danne oss et bilde av hvor grensene går for akseptable uttrykk. Maskinestetikken, som Paulsson drømte om, blir innenfor industridesignposisjonen først og fremst definert negativt gjennom utelukkelse av en rekke former. Det er de moralske forbudene som blir sentrale og ikke en positiv definisjon av skjønnhet. Den ”gode formen” blir de formene som ikke forbryter seg på modernismens moralske regler. I sin anmeldelse av ID-gruppens 10 års jubileumsutstilling i 1965, presenterer Bøe en liten, men distinkt, kritikk mot et produkt formgitt av et av ID-gruppens medlemmer Arnulf Bjørshol. Arnulf Bjørshols vekt fra 1953 for Aanonsen Fabrikker viser utviklingen dem motsatte vei, idet vi ser hvordan et enkelt formet, kultivert produkt er omformet i retning av falsk, men blikkfangende eleganse. 519 Utstillingen viste flere modeller i utviklingen av vekten til Aanonsen Fabrikker, og Bøe synes her å mene at den opprinnelige formen var å foretrekke til fordel for de nye og ”falske”. Det kan synes som om Bøe oppfatter den formale endringen av vekten som ”styling”. Det er påfallende hvor ofte amerikanske produkter og da spesielt fenomener som ”styling” og ”streamlining” blir trukket frem når falsk form skal eksemplifiseres. I Nordenfjelske Kunstindustrimuseums årbok for 1951, (utgitt 1952) er det to artikler om industridesign. Begge disse artiklene hører til blant de aller tidligste omtalene av industriell design i Norge. Den ene er forfattet av Thorbjørn Rygh og omhandler en utstilling om ”Amerikansk form”, satt sammen av Museum of Modern Art og vist i Oslo, Bergen og Stavanger i tillegg til andre europeiske land. 520 Den andre artikkelen, heter 519 Bøe, Alf. "10 år i formens tjeneste." Dagbladet, 7. mai 1965. Side 3. 520 Rygh, Thorbjørn. "«Amerikansk form»" i Årbok 1951, 9-19. Trondheim: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, 1952. Side 9. 184
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S ”Industrial Design” og er forfattet av svensken Åke H. Huldt. Begge trekker de frem eksempler på amerikansk design som ikke representerer ”den saklige form”. Thorbjørn Rygh er i utgangspunktet positiv til utstillingen, og viser blant annet til amerikanske kjøkkenredskaper av plast som forebilledlige. Plastic benyttes meget til kjøkkengeråd, og vi ser fort at i disse tingene har plasticen funnet eget utrykk, materialet har fått en egenverdi i stedet for som det så altfor ofte skjer: man støper i plastic modeller som før har vært laget i ganske andre materialer. 521 Her kan vi legge merke til hvordan Rygh tolker ideen om at materialet skal styre formen. Produkter skal, slik vi forstår Rygh, ha en form som fremstår som optimal i forhold til materialet det er laget av. Å produsere produkter i plast med samme form som de hadde da de ble produsert i stål eller tre fremstår dermed som feil, selv om det, som Rygh påpeker, faktisk skjer. Rygh møter her samme dilemma som Paulsson når han peker på at maskinen egentlig kan produsere ”hvilke former som helst”. Både Paulsson og Rygh er derimot opptatt av det er de formene som kun kan produseres med de nye maskinene, og i dette tilfellet det nye materialet plast, som skal benyttes. Produkter i plast må finne sitt ”eget utrykk” og derigjennom finne sin ”egenverdi”. Denne forestillingen om en klar distinksjon mellom ekte og falsk form kommer til utrykk i Ryghs kritikk av amerikanske kjøleskap, vaskemaskiner og støvsugere. Her ser det ut som om Amerika beveger seg for langt ut i formalisme – det saklige må lide til fordel for det populære. Strømlinjen er blitt populær, det synes ikke å sjenere noen at et strykejern ser ut til å være bygget for stor fart. Bilen er også et grotesk eksempel på usaklighet. Det ytre form er blitt et plagg som skifter med moten uavhengig av bilens maskintekniske utvikling. 522 Det at formen skifter uavhengig av den ”maskintekniske utvikling” blir for Rygh et argument for at den ikke er ”saklig”, og dermed formalistisk. I tråd med forestillingen om at formen skal følge tekniske og funksjonelle krav, holder det å vise til at formen forandrer seg uavhengig av teknikken for å kunne underkjenne den som ”usaklig”. Det trengs ikke andre formale 521 Ibid., side 10-11. 522 Ibid., side 14. 185
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 143 and 144: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 193: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 231 and 232: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236: B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238: B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240: B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242: B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244: B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?