kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N og faglige standarder tidligere satte grenser for smaksforfallet, var det få grenser for hva som kunne produseres ved hjelp av de nye maskinene. Då satte maskinen, ångan och den elektriska kraften inn. De kunne allt. De kunna göra de märkligsta konstruksjoner, de kunna imitera kostbara materialer i billig form, de kunna sammanställa saker som handen icke kan o.s.v. Men då de göra detta, förlora produkterna den logik, den självklarhet i stil, teknik och material som de förut haft. 317 Her vektlegger Paulsson maskinenes uendelige muligheter til å produsere nesten hva som helst som årsaken til ”smaksforfallet”. Men problemet er ikke maskinenes muligheter, mener Paulsson, men at disse mulighetene blir brukt feil. Gjennom imitasjon av gamle tiders varer vil det aldri bli mulig å forene skjønnhet og moderne produksjon hevder han. Paulsson mener denne konflikten er et uttrykk for ”smak i gammal mening” 318 . Paulsson setter derfor frem et forslag til løsning gjennom å lansere muligheten for en ”ny smak”; vår tids smak og en moderne skjønnhet. Løsningen er å akseptere maskinenes muligheter. Ikke for å bruke disse mulighetene til å kopiere gamle former men å ”söka åstadkomma varor med för maskinproduktens karaktäristisk form” 319 . Hvordan er det mulig å forstå dette resonnementet? Slik det fremstår her kan det virke litt ulogisk at maskinene i følge Paulsson kan produsere hva som helst, men samtidig skal man ta utgangspunkt i ”maskinproduktens karaktäristisk[a] form”. For å forstå dette resonnementet er det nødvendig å bringe inn Paulssons underliggende historisktiske perspektiv på formutviklingen. I artikkelen ”Funksjonalismen eller formgiveren i historiens tjeneste” 320 setter Jan Michl utviklingen av funksjonalismen i sammenheng med historiseringen på 1800-talllet. Han viser til at relativiseringen av klassisismen stilling som tidløs estetisk norm rundt 1800, førte til at kunsthistorien ble fremstilt som en rekkefølge av likestilte, enhetlige, årsaksbestemte stilepoker. På bakgrunn av dette nye historiesynet dukket spørsmålet om hva som var tidens ekte, stil for det nittende århundre opp. I følge Michl ble den stadig mer pluralistiske og eklektiske samtidsformgivningen i siste halvdel av 1800-tallet ikke akseptert som ekte fordi den tydelig var et resultat av formgiverens valg. Tidens ekte stil skulle, i overensstemmelse med det historiske bildet av stilartene, være et resultat av 317 Ibid., side 11-12 318 Ibid., side 12 319 Ibid., side 12 320 Michl, Jan. “Funksjonalismen eller formgiveren i historiens tjeneste.” i Nordisk funskjonalisme 1925-1950, redigert av Miriam Gelfer Jørgensen. København, 1986. Side 23-30. 106
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N epokens determinerende faktorer. Samtidens historisme ble dermed sett på som falsk av arkitekturteoretikere og –kritikere, hevder Michl. Dette historiesynet synes også å være Paulssons utgangspunkt. Formerna äro icke absoluta, men tilkomma icke heller av en tillfällighet. Det existerar ett nödvändigt samband mellan dem och den tids politiska och sosiala karaktär, under vilken de kommo till. 321 At tidens ekte stil skulle være et resultat av epokens determinerende faktorer er Paulssons utgangspunkt for hans forslag til hvordan vår tids stil skal skapes. Det er to argumenter som her flyter i ett: Kopiering av eldre stilarter er feil fordi vår tid må finne sin egen stil. Denne oppfatningen er også grunnlaget for å hevde at maskinene ikke er å klandre, men tvert i mot er løsningen på vår søken etter vår egen tids stil. Endringer i produksjonsformene gjennom bruk av maskiner innebærer, i følge Paulsson, at det maskinene produserer representerer et unikt trekk ved ”vår tid”. Selv om maskinene også er i stand til å produsere tidligere tiders former, setter historiesynet, ”hver tid sin egen stil", et moralsk forbud mot å kopiere former som er produsert i tidligere tider. Å kopiere gamle former gjennom maskinproduksjon blir sett på som falskt, uekte og dermed umoralsk. Som følge av dette resonnementet blir vår tids formgivere moralsk forpliktet til å ta utgangspunkt i ” varor med för maskinproduktens karaktäristisk form.” Dermed blir vår tids stil identisk med former som utelukkende kan produseres ved hjelp av vår tids maskiner. Selv om det er fullt mulig å produsere historiske former, må de unngås fordi de ikke kan være et ”sant” utrykk for vår tid. Paulssons dobbelte utgangspunkt for utvikling av den nye smaken, industriens nye muligheter på den ene siden og forpliktelsen overfor historiens angivelig nødvendige utvikling på den andre, får full oppslutning av Schnitler: ”Den nye smakskultur må bygges paa industriens produksjonsmetoder. Der maa erklæres krig mot den sindsvake efterlignigner av gamle stilformer” 322 . Siden maskinene i utgangspunktet ble ansett å kunne produsere ”alle former” blir vår tids stil i hovedsak definert negativ som fravær av gamle stilformer. Videreføringen av denne forståelsen av ”den gode formen” skal vi se nærmere på blant annet i kapittel 4.4. I tillegg til Paulssons historiesyn kan det være nyttig å peke på to forskjellige, men sammenhengende utviklingstrekk i den samtidige tekniske utviklingen som kan synes å forsterke Paulssons og hele den moderne 321 Paulsson, Gregor. Vackrare vardagsvara. Stockholm: Rekolid, 1995. Side 8 322 Schnitler, Carl W. “Den nye tid og den nye stil.” i Kunsten og den gode form: artikler og avhandlinger 1902-1926, redigert av Carl W. Schnitler og Henrik Grevenor, 307-313. Oslo: Gyldendal, 1920. Side 313 107
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66: D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 107 and 108: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 115: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 141 and 142: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 167 and 168:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?