kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R A T E G I
hegemoniske posisjonen. I dag er brukskunstdiskursen nesten utradert og
kunsthåndverksdiskursen konkurrerer for å få innpass i kunstdiskursen.
Det finnes i dag flere designdiskurser som gjør krav på hegemoni i
forhold til begrepet design. Begrepet ”design” er det vi kan kalle en ”flytende
betegner”. ”Flytende betegner” er et tegn som ulike diskurser kjemper om å
få fylle med innhold. 85 I tillegg til at ”design” er en flytende betegner, som
mange kjemper om å gi betydning, har begrepet ”design” også den ulempen
at ordet kan brukes på et utall ulike måter i ulike fag. Dette gjelder i større
grad på engelsk enn på norsk, men med en stadig økende andel
engelskspråklig faglitteratur, spesielt innen ingeniørfag og IT, brukes
begrepet også i norske sammenhenger i mer generelle betydninger
(planlegging, konstruksjon) enn den mer allmenne forståelsen av design som
formgiving. Ordet design kan både beskrive et felt, en aktivitet, et konsept
eller et ferdig resultat. 86 På norsk er bruken litt mer begrenset selv om vi også
her har begynt å ta over betydninger som er hentet fra engelsk.
Da ”industriell design” og ”design” ble introdusert som låneord på norsk
på 50- og 60-tallet var måten de skulle oversettes til norsk gjenstand for
kamp mellom flere representasjoner i den norske
industriproduktformdiskursen. Industridesignposisjonen 87 ønsket ikke å bruke
det norske ordet formgivning nettopp fordi design på engelsk hadde
konnotasjoner som gikk ut over det rent estetiske. 88 Hvis vi setter ”grafisk”
eller ”industri-” foran design, får vi det Victor Margolin kalte ”smale
praktiske inndelinger”. Det å knytte begrepet design til en ”smal, praktisk
inndeling” som for eksempel ”industridesign” kan også være en måte å
kontrollere betydningsinnholdet i begrepet ”design”. Det er enklere å forsvare
betydningen av grafisk design eller industridesign enn av design. De
kampene som må føres for å holde for eksempel industridesigndiskursen
”ren” for andre representasjoner krever omfattende diskursivt arbeid. For å
markere skiller mellom de som tilhører en posisjon og de som ikke gjøre det,
trengs det som i diskursanalysen kalles ”identitetsmarkører”.
85
Winther Jørgensen, Marianne, og Louise Phillips. Diskursanalyse som teori og metode. Fredriksberg:
Roskilde Universitetsforlag Samfundslitteratur, 1999 Side 39. Det er Laclau og Mouffes begreper om flytende
betegner og nodalpunkter som WJP forklarer her.
86
”For å demonstrere dette potensialet har designhistorikeren John Heskett konstruert en fiktiv setning der
begrepet design blir brukt på fire forskjellige måter i samme setning: ’Design is to design a design to produce a
design’” Heskett, John. Toothpicks and logos: design in everyday life. Oxford: Oxford University Press, 2002.
Side 5.
87
ID-gruppen og Norsk Designcentrum fremstår i stor grad med en felles representasjon av hvordan
industridesign skulle forstås i opposisjon til den hegemoniske representasjonen knyttet til
brukskunstbevegelsen. Dermed utgjør de en posisjon i industriproduktformdiskursen som jeg velger å kalle
”industridesignposisjonen”.
88
Styreformann i Norsk Designcentrum, Nils Fredrik Aall, understreker dette poenget på et møte i 1964.”Jeg
vil understreke så sterkt jeg kan at industrial design altså går langt, langt dypere enn bare til den rent ytre
utforming av produktene.” Brukseier Aalls innlegg på Rådsmøtet 18. juni 1964. Datert16/6 1964. Norsk
Designråds arkiv.
30