kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S Design er utforming av produkter og tjenester, men er mer enn funksjon og form. Det handler også om kommunikasjon og identitet. Designet gir et bilde av hva virksomheten står for; det forteller en historie og er bedriftens budbringer. Designerens viktigste oppgave er derfor å gi produkt og bedrift egenskaper og en egenart som er attraktiv i et marked. 622 Designerens viktigste oppgave har, i følge Norsk Designråd, blitt å gjøre produktet ”attraktivt i et marked”. Til tross for denne relativt radikale endringen i forståelsen av designerens viktigste oppgave, så fastholder Norsk Designråd de tradisjonelle kriteriene for god design som jurykriterier for vurdering av produkter til Merket for god design. Dette kan tyde på at det er to ulike forståelser av hva design er som lever side om side i samme organisasjon. Også i Utvalget for Næringsrettet Design var det flere konkurrerende syn på design etter den springende formen på rapporten til å døme. Det kan også synes som om alle deltagerne i Utvalget har fått med seg noen av sine kjepphester. Derfor er det et sprikende og til dels motstridende forstillingen om design som gjør seg gjeldende i rapporten. Den største endringen synes å har skjedd i synet på relasjonen mellom design og marked. Til tross for dette så opprettholdes de fleste av de idealene som gjør seg gjeldende i ”kriteriene for god design”. Det synes ikke som om de dilemmaene disse ulike holdningene til design kan medføre enda har kommet til noen løsning. 4.6.3 Markeds- og kulturforståelse eller ”god design”? Da Per Farstad, etter Thorbjørn Rygh, ble professor ved Institutt for industridesign (IFID) ved SHKS i 1991, satte han straks i gang med å utvikle et nytt fag som han valgte å kalle ”Markedsstrategisk design”. 623 Faget ”Markedsstrategisk design” bestod av fem moduler der den ene ble kalt ”Markeds- og kulturforståelse”. 624 Dette faget ble undervist da jeg selv studerte og det var dette faget som jeg mener skapte et dilemma i relasjon til den analytiske holdningen til designprosessen og den estetiske modernismen som preget resten av undervisningen. Størstedelen av undervisningen ved IFID baserte seg fortsatt på en forståelse av at produktformen først og fremst skulle fremkomme av optimalt og systematisk tilpassning til produksjon, materialbruk, ergonomi og funksjon. Markeds- og kulturforståelse ble dermed kun et punkt til på listen over krav som produktets form skulle 622 http://www.norskdesign.no/radgivning/design/ Lastet ned 10. okotber 2004. 623 Farstad utviklet faget i samarbeid med økonomene Birgit Helene Jevnaker og Hans Mathias Thjømøe. Farstad, Per. Industridesign. Oslo: Universitetsforlaget, 2003. Side 17. 624 Farstad, Per. Studiehåndbok 1995-96. Oslo: Institutt for industridesign, Statens håndverks- og kunstindustriskole. 1995. Side 35-36. 218
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S imøtekomme. Ideen om at markedet muligens ønsket noe annet enn det som industridesigneren kom frem til ut fra de andre kravene på listen synes ikke å ha vært tilstede. Hvis vi ser på Per Farstads beskrivelse av hva markeds- og kulturforståelse er, så kan den minne litt om den analytiske brukerorienteringen som vi så på 70-tallet. Designerens ansvar blir så å analysere de innkomne data og plukke ut de signaler som indikerer brukerens ønsker. Det er dette vi betegner som markeds- og kulturforståelse. Markedsinformasjonen sammen med sosiokulturelle trekk vil ha innvirkning på lampens design. 625 Dilemmaet oppstår når brukerens ønsker eller sosiokulturelle trekk ikke er i overensstemmelse med det som produktutviklingsprosessen og idealene for ”god form” fremhever. Her er det viktig å påpeke at det ikke på noe punkt i utviklingen av industridesign som profesjon i Norge er noen som har stått frem og fremholdt at formen ikke skal ta utgangspunkt kun i produksjonen, konstruksjonen, materiale eller bruken. Det er fortsatt den ”gode” formen basert på ”kriterier for god design” som synes å være idealet for industridesign i Norge. Norsk Designråd deler fortsatt ut Merket for god design. Idealene for god norsk design opprettholdes i de institusjonene som bærer industridesigndiskursen i Norge. Tilpassningen til markedsinformasjon og sosiokulturelle trekk kommer i tillegg og vil på et eller annet punkt komme i konflikt med de tradisjonelle idealene. Skulle for eksempel markedsinformasjon indikere at forbrukerne foretrekker rosa Stressless-stol 626 fremfor den tradisjonelle brune, så kommer industridesigneren i et dilemma hvis han mener at brun er en mer ”ærlig” farge for skinntrekket på Stressless-stol. Hvis sosiokulturelle trekk skulle tilsi at mange forbrukere foretrekker dekor på sølvbestikket sitt, så kommer industridesigneren i et dilemma hvis han mener at bestikk skal være enkelt av hygieniske årsaker. Er det da kundene (salget) som går foran eller er det ”kriterier for god design” (idealene) som skal gjelde? Norsk Designråds vektlegging av ”historiefortelling” synes også å ha nådd Institutt for industridesign, ved AHO (IFID ble flyttet over fra SHKS til AHO i 1996). Flere kurser ved IFID har i dag historiefortelling, merkevare og utviklingen av metaprodukt som tema. 627 Men disse kursene kjøres uten at 625 Farstad, Per. Industridesign. Oslo: Universitetsforlaget, 2003. Side 248. 626 En populær TV-stol produsert av det norske firmaet Ekornes. 627 Eksempler kan være prosjekter som ”Narrative design” og ”Drømmefabrikken”. Ellefsen, Karl Otto. Studieplan for masterutdanningene ved AHO: Høst 2004/vår 2005. Oslo: Arkitekthøgskolen i Oslo, 2004. Side 22 og 58. 219
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 227: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 231 and 232: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236: B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238: B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240: B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242: B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244: B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246: B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247: B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?