kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R A T E G I I tillegg til Bøes og Wildhagens tekster har jeg hatt mye utbytte av en rekke avhandlinger og hovedfagsoppgaver. Jan Romsaas sin hovedfagsoppgave i kunsthistorie om Thorbjørn Rygh og hans rolle i bakgrunnen for, og opprettelsen av industridesignerutdanningen i Oslo 1955- 1983 58 fra 2000, dekker mye av det samme kildematerialet og den samme epoken som jeg behandler, dog med et annet fokus. Kunsthistorikeren Wenche Johannessen behandler også et sentralt miljø i formgivningsdiskursen på 60-tallet i sin hovedfagsoppgave fra 2000 om brukskunstsenteret Plus 59 . Randi Gaustad sin magisteravhandling i kunsthistorie fra 1973 om ”Foreningen Brukskunst 1918 - 1930: program, utstillinger og kritikk” gir et godt innblikk i en tidlig periode av den industrielt orienterte formgivningsdiskursen. 60 Designhistorikeren Astrid Skjervens hovedfagsoppgave om Arne Korsmos designvirksomhet fra 1996 og hennes doktorgradsavhandling om Lunning-prisen fra 2001 har også gitt verdifulle innsikter om samtidige fenomener. 61 Annen litteratur og kilder jeg har benyttet meg av vil fremgå av noteapparatet. Et siste viktig arbeid om norsk formgivning som bør nevnes er Kjetil Rolness sin bok Med smak skal landet bygges 62 fra 1995. I boken analyserer Rolness innredningen av det norske hjemmet i etterkrigstiden og frem til i dag. Spesielt tar han for seg interiørarkitektenes og resten av brukskunstbevegelsens innsats for å få det norske folk til å ”bo riktig”. Både boken og Norsk Forms utstilling Vi innreder landet – smaken i hjemmet 1975-1995, som Rolness var prosjektleder for, skapte en voldsom debatt med sin kritikk av fagfolkenes manglende respekt for folks smak. 63 På samme måte som Rolness er et av målene med min avhandling å ”fravriste designideologien[e] sin selvfølgelighet”. 64 Hovedforskjellen mellom Rolness og mitt prosjekt er at jeg ønsker å vise hvordan designideologiens selvfølgelighet har påvirket den profesjonelle forståelsen av industridesign. Min analyse har ikke fokus på utviklingen interiørarkitektur eller brukskunst. Det er utviklingen av industridesign som profesjon som er mitt studieobjekt. 58 Romsaas, Jan. Thorbjørn Rygh og hans rolle i bakgrunnen for, og opprettelsen av industridesignerutdanningen i Oslo 1955-1983. Oslo: [J. Romsaas], 2000. 59 Johannessen, Wenche Anette. Brukskunst-senteret Plus: Per Tannums ønske om å etablere et designsentrum. Oslo: [W.A. Johannessen], 2000. 60 Gaustad, Randi. "Foreningen Brukskunst 1918 - 1930: program, utstillinger og kritikk." Hovedoppgave til magistergrad i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1973. 61 Skjerven, Astrid. Arne Korsmo: designvirksomhet i etterkrigstiden. [Oslo]: Universitetet i Oslo Avdeling for kunsthistorie, 1996 og Skjerven, Astrid. Goodwill for Scandinavian Design: Lunningprisen 1951-70, Acta humaniora nr 113. Oslo: Det historisk-filosofiske fakultet Universitetet i Oslo: Unipub, 2001. 62 Rolness, Kjetil. Med smak skal hjemmet bygges: innredning av det moderne Norge. Oslo: Aschehoug, 1995. 63 Rolness, Kjetil. Med smak skal hjemmet bygges: innredning av det moderne Norge. Oslo: Aschehoug, 1995. Side 7. 64 ”Å ville forbedre befolkningens smak er langt fra et uskyldig prosjekt. Det innebærer å forandre menneskers liv. Siden det norske formgivningsmiljø ennå ikke har tatt noe oppgjør med sin fortid som misjonsinstans, er det viktig å fravriste designideologien sin selvfølgelighet, uten derved å løsrive ideene fra den historiske sammenhengen som gjør dem forståelige.” Rolness, Kjetil. Med smak skal hjemmet bygges: innredning av det moderne Norge. Oslo: Aschehoug, 1995. Side 9. 22
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R A T E G I Men utviklingen av industridesign har mange paralleller og sammenfaller i mange tilfeller med det fagmiljøet som Rolness beskriver. Blant de første som kalte seg for industridesignere i Norge var de fleste utdannet som interiørarkitekter og medlemmer av Landsforbundet Norsk Brukskunst. Men som vi skal se utviklet det seg etter hvert noen vesentlige skillelinjer mellom den nye profesjonen industridesign og resten av brukskunstbevegelsen. Denne avhandlingen henter også mye inspirasjon fra en rekke av min hovedveileder Jan Michls modernismekritiske artikler publisert mellom 1986 og 1996. 65 Mye av den kritikken som Michl fremfører har dannet utgangspunkt for de undersøkelser og analyser jeg har gjort i denne avhandlingen. Særlig har Michls analyser av modernismens to designdoktriner hatt stor betydning for det perspektivet jeg har anlagt for å vise hvordan det ideologiske grunnlaget for modernismen opprettholdes i den norske industridesigndiskursen. 66 1.3 DISKURSANALYSE Da jeg satt på en kafé i Weimar og prøvde å beskrive polariseringen mellom norsk industridesign og norsk kunsthåndverk på 60- og 70-tallet for den tyske designhistorikeren Siegfried Gronert, var hans umiddelbare kommentar ”du må bruke Foucault!”. Jeg hadde en vag erindring om hvem Foucault var fra tidligere studier i idéhistorie, men ikke nok til å ha klart for meg hva han kunne ”brukes” til. Gronert mente det ville ta meg minst ett år for å forstå hvordan jeg kunne bruke Foucault i mitt prosjekt og dette gjorde meg ikke spesielt entusiastisk. Til tross for dette tok jeg for meg en del av Foucaults tekster i tillegg til mer generell diskursanalytisk metodelitteratur. Parallelt arbeidet jeg vider med arkivstudier knyttet til utviklingen av norsk industridesign og lesing av primærtekster knyttet til utviklingen av industriell design i Norge og Skandinavia. Erkjennelsen av hvordan diskursanalyse kunne fungere som analyseverktøy for å belyse det materialet jeg arbeidet med kom gradvis. Derfor vil jeg i dette kapittelet kort si noe om hva diskursanalyse er for noe, hvordan en diskursanalyse kan bidra til å besvare hvordan industridesign har utviklet seg som profesjon i Norge og hvilke vitenskapsteoretiske forutsetninger diskursanalyse bygger på. En introduksjon til diskursanalyse i en slik innledning som dette, må nødvendigvis bestå av en del forenklinger. Jeg vil derfor gå gjennomgå noen grunnpremisser for diskursanalyse og hvilke metodiske konsekvenser en slik analysestrategi vil få for min avhandling. 65 Se bibliografi for oversikt over de artiklene som er referert i denne avhandlingen. 66 Michl, Jan. "Modernismens to designdoktriner: Funksjonalisme og "abstraksjonisme"." i Art Deco, Funkis, Scandinavian Design, red. Widar Halén. Oslo: Kunstindustrimuseene i Norge, 1996. 23
Page 1 and 2: Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3: Til Embla
Page 6 and 7: I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9: F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12: I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14: I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16: D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 31: D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 43 and 44: D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 83 and 84:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?