kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N setningene og poengene følger i stor grad den formen Paulsson brukte i 1919. I noen tilfeller er det snakk om direkte oversettelser. Spesielt synes det som Schnitler har hentet poenger fra det andre kapittelet i Vackrare vardagsvara som omhandler forholdet mellom industri og skjønnhet. En fjerde grunn til å ta utgangspunkt i Vackrare vardagsvara er at Paulssons argumentasjon fremstår som et komplett sammenhengende program, i motsetning til mange av de norske fremstillingene som bærer preg av å være kortere propagandamessige opprop eller stikkordmessige oppsummeringer av programmer. Det var på mange måter et nokså radikalt program Paulsson presenterte. Derfor bruker han mye tid på å argumentere og begrunne de ulike standpunktene han fremmer. Denne formen for grundig gjennomgang av begrunnelsene for og sammenhengene mellom de ulike momentene i den moderne bevegelsens ideologi, finner vi ikke i samme grad de norske tekstene. Et siste poeng med å gjennomgå Paulssons tekst er at den innholder en rekke momenter som, til tross for at de ble omfavnet av Schnitler og andre i starten av Foreningen Brukskunsts virke, ikke blir så fremtredende i det som etter hvert utvikler seg til å bli brukskunstbevegelsen i Norge. Radikale ideer om ”den nye stil” knyttet til masseproduksjon og industri fikk lite gjennomslag i arbeidet til Foreningen Brukskunst og LNB, men dukker opp igjen med ID-gruppen og NDC. I sin magistergrad om de først årene i Brukskunsts virksomhet, peker, som nevnt i innledningen på dette kapittelet, kunsthistorikeren Randi Gaustad på hvordan disse ”tidlige Brukskunstideene” på lengre sikt var med på å bane vei for industridesign. 298 Mange av de momentene vi allerede har stiftet bekjentskap med i vår gjennomgang av kriteriene for god design, vil vi finne igjen i Paulssons program. Som en foreløpig påstand kan en si at Paulssons tekst på mange måter kan leses som en slags prototyp for forståelsen av industriell design i Skandinavia. Jeg ønsker også å se nærmere på hvordan Paulsson argumenterer i forhold til de kommersielle sammenhengene de ”vackrare vardagsvarorna” skulle inngå i. Programmet bygget på et foredrag Paulsson hadde holdt 12. april 1919 under ”Industriveckan” i Gøteborg. 299 Innholdet var derfor like mye myntet på industrifolk som det var på kunstnere. Dette gjør at han bruker forholdsvis mye plass på det økonomiske og kommersielle potensialet ved den ”nye formen”. Vi har allerede i vår gjennomgang av ”vurderingskriteriene for god norsk design” sett at resonnement rundt kommersielle begreper som mote og salg var preget av et visst ubehag. Vi skal etter hvert se nærmere på flere tilfeller der den kommersielle siden ved 298 Gaustad, Randi. "Foreningen Brukskunst 1918 - 1930: program, utstillinger og kritikk." Hovedoppgave til magistergrad i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1973. Side 133. 299 Ivanov, Gunnela. "Den besjälade industrivaran." i Formens rörelse: Svensk form genom 150 år, red. Kerstin Wickman, 45-61. Stockholm: Carlssons, 1995. Side 61. 102
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N produktene blir gjenstand for debatt i den norske formgivningsdiskursen. Paulssons argumentasjon knyttet til det kommersielle kan derfor bidra til å kaste lys over noen av de forholdene som senere skal analysere. Til slutt i denne gjennomgangen av Vackrare vardagsvara, og hvordan den reflekteres i Schnitlers og Foreningen Brukskunsts programerklæringer, vil jeg oppsummere Paulssons argumentasjon for det internasjonale reformprosjekt med utgangspunkt i Deutscher Werkbund. Denne oppsummeringen vil kunne danne et analytisk utgangspunkt for vår videre gjennomgang av likheter og ulikheter mellom Brukskunstbevegelsen og industridesign, og etter hvert utviklingen av industridesign som egen profesjon. 3.1.1 Maskinene som utgangspunkt for fremtidens form Det sentrale utgangspunkt for både Paulsson, Schnitler, Foreningen Brukskunst, Svenska Slöidföreningen og Deutscher Werkbund er at man må ta industrielle produksjonsmetoder i bruk om det skal være mulig å lage vakre og rimelige hverdagsvarer. ”[D]et ekonomiska bestemmer ju produktionen” skriver Paulson i Vackrare vardagsvara. 300 Allerede her vil jeg benytte anledningen til å påpeke at betydningen av frasen ”vakre og rimelige hverdagsvarer” i ettertid ofte har blitt fortolket som en vending mot en sosialt bevisst fordeling av varer generelt i samfunnet. Fredrik Wildhagen peker i sin bok Norge i Form på at Foreningen Brukskunst sitt mål om å heve kvaliteten på varer til bruk i hjemmet ikke var noe nytt i forhold til det da gjeldende kunstindustribegrepet 301 . Forskjellen var at Foreningen Brukskunst ønsket å jobbe for alle i samfunnet, også for de som hadde behov for enkle og billige hverdagsvarer. Wildhagen hevder derfor at brukskunst kunne oppsummeres som ”kunstindustri gjort sosialt bevisst” 302 . Her er det som sagt viktig å understreke at den sosiale bevissthet var knyttet til utbredelsen av skjønnhet og ikke en generell økning i materiell velstand gjennom billige varer. Utbredelsen av billige, masseproduserte produkter var, slik reformatorene så det, en del av problemet. I følge brukskunstforkjemperne ble det produsert alt for mange billige ting av slett kunstnerisk kvalitet. For eksempel skriver en av brukskunstmedlemmene, Jens Dunker, i Brukskunsts årbok i 1921 at man finner produkter ”made in Germany […] hvor vi kommer i vore mest bortgjemte dalstrøk”, og at det står ”som noget utenkelig at der i Tyskland kan produceres andet end «billig und 300 Paulsson, Gregor. Vackrare vardagsvara. Stockholm: Rekolid, 1995. side 12 301 Wildhagen, Fredrik. Norge i form: kunsthåndverk og design under industrikulturen. Oslo: Stenersen, 1988. Side 77 302 Ibid., side 77 103
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62: D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 107 and 108: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 111: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 141 and 142: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 163 and 164:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?