kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R A T E G I
processer” 70 . Det vil si at å bygge opp og opprettholde verdensbilder og
kategorier krever sosial interaksjon. Kategorier og verdensbilder er
fellesskapskonstruksjoner som krever kontinuerlig pleie og gjenfortelling for
å kunne opprettholdes. Å bidra til å opprettholde ett spesifikt verdensbilde
kalles i diskursanalysen for diskursivt arbeid. 71
Den siste premissen som WJP setter opp er at ”[i] et bestemt
verdensbillede bliver nogle former for handlinger naturlige, andre
utænkelige”. Det vil si at vår måte å forstå verden på til enhver tid fører med
seg eller påbyr visse type handlinger og utelukker eller forbyr andre. Det kan
for eksempel tenkes at måten industridesigneren arbeider på er annerledes
hvis man velger å forstå målet med industridesign som å frembringe ”god
form”, enn hvis vi forstår industridesign som ”problemløsning”. Det kreves
ulik form for kompetanse, innsikt og arbeidsmåter om vi velger den ene
forståelsen av industridesignerens mål fremfor den andre. Hva en
industridesigner kan er vil kunne skifte fra det ene perspektivet til det andre.
Endringen i industridesigndiskursen vil kunne føre til endringer i de
subjektposisjonene som industridesigndiskursen setter opp. En
subjektposisjon er en rolle eller snarere en hel identitetspakke som et individ
kan knytte seg til hvis det ønsker å være en del av en diskurs. 72 For å kunne
bli akseptert som en ”industridesigner” må man akseptere den rollen som
industridesignerdiskursen til enhver tid tilskriver og krever av
subjektposisjonen ”industridesigner”. En analyse av industridesigndiskursen
og de subjektposisjonene den setter opp, kan derfor bidra til å belyse
relasjonen mellom viten og praksis. Selv om denne avhandlingen først og
fremst forholder seg til tekst som empirisk materiale er det også et mål å si
noe om hvordan de føringene som ligger i disse tekstene har betydning for
praksis, ”det å designe”.
Det er to kritikker mot sosialkonstruksjonismen, og derigjennom
diskursanalysen, som er nokså grunnleggende og derfor kan være nyttige å
trekke frem. Den ene blir brakt opp og søkt besvart av WJP: Hvis all viten og
sosiale identiteter er kontingente, finnes det ikke lenger noe som er sant og
falskt og all regulering av det sosiale vil bli oppløst. Svaret til WJP på denne
kritikken er at prinsipielt vil alltid viten og identiteter vær kontingente, men i
alle konkrete sosiale situasjoner vil viten og identiteter i stor grad fremstå
som fastlåste. 73 Diskurser er altså sosialt strengt regulerte. Som nevnt under
det fjerde premiss for sosialkonstruksjonismen, vil diskursen regulere hva
70
Ibid., side 14.
71
Neumann, Iver B. Mening, materialitet, makt: en innføring i diskursanalyse. Bergen: Fagbokforlaget, 2001.
Side 178.
72
Ibid., side 117.
73
Winther Jørgensen, Marianne, og Louise Phillips. Diskursanalyse som teori og metode. Fredriksberg:
Roskilde Universitetsforlag Samfundslitteratur, 1999. Side 14.
25