kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S deltok rektor ved SHKS Fredrik Wildhagen, industridesigner Pål Hansen og klesdesigner Kirsten Osmundsen 467 fra Norge. I rapporten fra denne gruppen er det, i tillegg til sitatet ovenfor, flere referanser til hva som skiller Scandinavian Design fra dagens industridesigner. 166 Der er her tale om nordisk industridesign, og det gælder et udvidet og fornyet indhold af arbejdsgrundlaget. Vort væsentligste arbejdsgrundlag har hidtil været: æstetik (kunstnerisk formgivning) produktionstilpasning brugsrigtighed (ergonomi) vedligeholdelse og nem rengøring materialebegrænsinger økonomi Hertil er nu yderlige kommet: miljøtilpasning ressourcebevidsthed forbrugermedvirken sikkerhedshensyn. 468 Vi kjenner igjen de fleste av disse punktene fra Kriterieutvalg Is ”Kriterier for god design”, som også Thorbjørn Rygh la til grunn for utformingen av studieplanen ved Industridesignerutdanningen i Oslo. 469 I Røddingrapporten kommer det frem at et problem med ”Scandinavina Design”-begrepet var at det var blitt et eksklusivt stilbegrep knyttet til utformingen av kunstindustri og skjønne ting til hjemmet 470 . Dette er i tråd med Roar Høylands slagord ved SHKS 12 år tidligere om at vi ikke trengte flere tekopper. ”Kunstindustri” hørte i følge Røddingrapporten ikke inn under industridesignbegrepet. 471 Det var en klar forestilling om at Scandinavian Design hadde mistet det ”sosiale grunnlag” som det en gang hadde hatt 472 , og at industridesign representerte en tilbakevending til dette utgangspunktet. 473 Thorbjørn Rygh var også deltager på konferansen sammen med blant andre sin senere etterfølger som professor ved IFID, Per Farstad. Dagens 467 Kirsten Osmundsen er blant annet kjent for å ha ledet et nordisk prosjekt for å finne fram til klær ”for mennesker med avvikende kroppsform”. Se Wildhagen, Fredrik. Norge i form: kunsthåndverk og design under industrikulturen. Oslo: Stenersen, 1988. Side 188. Se også Osmundsen, Kirsten. Råd om klær: praktiske løsninger ved funksjonsnedsettelse hos revmatikere og andre. Norsk Revmatikerforbund. Oslo 1990. 468 Lenau, Anne. "Røddingerapporten: konference for nordiske industridesignere '80." 70. København: Idd, 1981. Side 33 og 34. 469 Rygh, Thorbjørn. "Årsrapport 1985-86." Oslo: Industridesignutdanningen i Oslo, 1986. 470 Lenau, Anne. "Røddingerapporten: konference for nordiske industridesignere '80." 70. København: Idd, 1981. Side 34 471 Ibid., side 32 472 Ibid., side 32 473 Ibid., side 39 og 63.
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S professor ved Institutt for Klær og kostymer, SHKS, Tove Kjær og industridesignerne Terje Meyer og Bjørn A. Larsen var også deltagere. Til tross for at deltagerne ved Røddingkonferansen i rapporten kunne begrunne hvorfor de mente ”Scandinavian Design”-begrepet ikke lenger var dekkende for nordisk industridesign, var tidligere direktør for NDC, Alf Bøe, i en artikkel to år senere, sterkt kritisk til forsøket på å ”gravlegge” begrepet. Unge industridesigneres forsøk på rituell begravelse av skandinavisk design for et par år siden her i Oslo er uttrykk for barnslighet og utilstrekkelig utviklet historisk sans. […] De idealer som bar skandinavisk design, lever fremdeles i fremragende samtidsproduksjon fra alle nordiske land. […] Og til de unge og historieløse: Ingen skaper noe fra bunnen av. Kunnskap om grunnlaget du står på, er del av en helsebringende selverkjennelse. 474 I tråd med vår analyse av hvordan idealer fra brukskunstbevegelsen blir videreført på ulike måter i industridesigndiskursen og kunsthåndverksdiskursen, kan vi gi Bøe rett i det siste. Ingen skaper noe fra bunnen av. Men Bøe synes å undervurdere det markante skillet som hadde oppstått mellom brukskunstdiskursen og industridesigndiskursen når industridesignerne definerte sin virksomhet som problemløsning og når ergonomi, teknologi og metodikk rykker inn som de mest sentrale fagene i studieplanene for industridesignutdannelsen. Bøe peker på at ”[d]e idealer som bar skandinavisk design, lever fremdeles [..]”, og som vi har sett så videreføres idealet om at industridesignerne skal bidra til å bedre samfunnet. Men industridesigndiskursens fremheving av problemløsning av ”reelle problemer” på bekostning av estetikk er ikke forenelig med brukskunstdiskursens hovedmål om å skape ”god form”, til tross for at det springer ut av det samme idealet om å skape sosial reform. En rituell begravelse av Scandinavian Design-begrepet fremstår dermed som en logisk diskursiv handling som markerer avstand til den estetisering industridesigndiskursen mente Scandinavian Design-epoken representerte. 474 Bøe, Alf. "Scandinavian design - kort historikk." Kunsthåndverk, nr. 7-8 (1982): 50-52. 167
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 141 and 142: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 175: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 227 and 228:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 229 and 230:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?