kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R A T E G I
Identitetsmarkører hjelper en posisjon å skille mellom ”dem” og ”oss”. 89
Identitetsmarkører kan ta forskjellige former så som klesstil, utsagn,
jakkemerker, fakter, meninger, talemåter og holdninger. Det er måten de blir
brukt på og hvordan de inngår i kampen for å markere en felles identitet,
posisjon eller representasjon som avgjør om de kan kategoriseres som
identitetsmarkører.
I tillegg til å avgrense industridesigndiskursen og spørre hvilke
representasjoner som kjemper om hegemoni, kan vi også spørre hvilke trekk
ved en gitt representasjon som er bestandige og som opprettholdes i flere
representasjoner, og hvilke trekk som det er stor uenighet om. 90 Teoretisk vil
de trekkene som det er bred enighet om og som opprettholdes i flere
representasjoner være de som er vanskeligst å forandre. Selv om mange
representasjoner opprettholder de samme trekkene, betyr ikke det at de er
uforanderlige eller at de er mer ”sanne” enn andre trekk ved
representasjonene.
En siste bemerkning til ordet estetikk: Begrepet estetikk vil i denne
avhandlingen bli brukt som et ord for det som har med ”komposisjon,
proporsjoner, farger, materialer og tekstur” 91 å gjøre. Dette er slik ordet blir
brukt i de fleste formgivningsfag og er også den måten ”estetikk” ble brukt
på under min egen utdannelse.
Jeg ønsker i denne avhandlingen å analysere hvordan de etablerte
representasjonene av industridesign som fantes i brukskunstdiskursen blir
utfordret av en ny representasjon midt på 50-tallet. Denne utfordringen fører
etter hvert til etablering av en separat industridesigndiskurs. Innenfor
industridesigndiskursen er det etter hvert noen representasjoner som får
hegemoni og bidrar til å utforme industridesign som profesjon i henhold til
denne representasjonen. Det som gjør dette landskapet litt komplisert er at
industridesign til å begynne med blir presentert som en alternativ
representasjon innenfor brukskunstdiskursen, for så å gå over i en separat
diskurs. Ved at en tilsvarende utvikling skjer innenfor kunsthåndverk blir
store deler av feltet som brukskunstdiskursen hadde hegemoni over okkupert
av separate diskurser med det resultatet at brukskunstbevegelsens
representasjon mister sin hegemoniske stilling. Brukskunstdiskursen blir tømt
for aktører og to nye separate diskurser, en industridesigndiskurs og en
kunsthåndverksdiskurs, blir etablert. Denne prosessen er tema for kapittel
4.2. I del 4 vil jeg også ta for meg det konkrete innholdet i det som etter hvert
blir den hegemoniske representasjonen av industridesign og hvilke
89
Neumann, Iver B. Mening, materialitet, makt: en innføring i diskursanalyse. Bergen: Fagbokforlaget, 2001.
Side 178.
90
Ibid., side 62.
91
Forklaring til punktet om vurdering av estetiske kvaliteter i Juryskjema, januar 1969. Norsk Designcentrum.
Norsk Designråds arkiv.
31