kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R A T E G I
living under the name of design research.” 26 Designforskning er altså, slik
både DRS, Cross, Archer og Lundequist forstår det, forskning som har
designprosessen som sitt forskningsobjekt. Dette gjenspeiles også i
tematikken for hovedvekten av artiklene som blir valgt ut til publisering i
Design Studies. I en artikkel i The design journal fremhever Victor Margolin
Design Studies sitt bidrag til designforskningen gjennom i over 20 år å ha
publisert en rekke viktige artikler, spesielt i relasjon til metodikk,
epistemologi (kunnskapsteori) og designfilosofi. 27 Denne interessen for
metodikk, epistemologi og designfilosofi som preger temaene i Design
Studies mener jeg er interessant i seg selv, og jeg vil komme tilbake til dette i
min behandling av utviklingen av norsk industridesign.
1.1.2 ”Design” som forskningsobjekt
En ganske annerledes og bredere anlagt innfallsvinkel til designforskning og
designtenkning finner vi i den andre av de to etablerte internasjonale ”peer
review journals”, amerikanske Design Issues med undertittelen History,
Theory, Criticism. Tidskriftet kom første gang ut i 1984 og det foreligger
flere artikkelsamlinger med utvalgte artikler fra Design Issues. Den første
kom ut i 1989 med tittelen Design Discourse og er redigert av en av
grunnleggerne og mangeårig redaktør i journalen Victor Margolin.
I introduksjonen søker Margolin å plassere journalens rolle i relasjon til
designfeltet. Margolin tar utgangspunkt i Simons brede definisjon av design:
“Everyone designs who devises courses of action aimed at changing existing
situations into preferred ones.” 28 Margolin hevder at Simon var litt
optimistisk med tanke på fremveksten av en “science of design” og at vi
fortsatt ikke vet hvordan vi skal omsette Simons vide definisjon av design i
praksis. 29 Vi deler fortsatt design inn i det Margolin kaller ”smale”, praktiske
definisjoner som industridesign, grafisk design, scenografi (stage design),
eller motedesign 30 . Margolin konstaterer at i motsetning til andre profesjoner
som jus, medisin og naturvitenskap, har designere av alle typer i liten grad
26
Archer, L. Bruce. ”Whatever became of Design Methodology?” i Cross, Nigel. Developments in design
methodology. Chichester: Wiley, 1984. Side 347. Denne artikkelen ble først publisert i første nummer av
Design Studies, 1979.
27
Margolin, Victor. "Design research and its challenges." The Design Journal 4, no. 2 (2001): 14-19.
28
Simon, Herbert A. The sciences of the artificial. Cambridge, Mass. ,: M.I.T., 1969. sitert i Victor Margolin,
“Introduction” i Margolin, Victor. Design discourse: history, theory, criticism. Chicago: University of Chicago
Press, 1989. Side 3
29
Her er det viktig å huske på at begrepet ”science” på engelsk først og fremst referer til naturvitenskap og
ikke har samme brede konnotasjon som begrepet ”vitenskap” har på norsk. Samfunnsvitenskapene har
tradisjonelt hatt (positivistisk) naturvitenskap som forbilde og har følgelig kalt seg for ”social science” eller
”political science”. Det er i denne tradisjonen vi bør forstå Simons forslag til en ”science of design”. Historie,
kunsthistorie, litteraturvitenskap, etnologi, språkvitenskap og lignende fag blir som oftest benevnt som
”humanities” og ikke som ”sciences”. En samlebetegnelse på naturvitenskap, samfunnsvitenskap og
humaniora kan være at de alle er “akademiske”.
30
Margolin, Victor “Introduction” i Design discourse: history, theory, criticism. Red.Victor Margolin.
Chicago: University of Chicago Press, 1989. Side 4
9