kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S Siden Paulsson ikke diskuterer hvordan ”uppfostran” eller ”propaganda” konkret skulle foregå, kan det tyde på at dette er en så selvfølgelig del av reformbevegelsens virksomhet at det ikke er behov for å utdype det. Formålsparagrafen til Foreningen Brukskunst fra 1918 er nøkternt formulert, men målet om å virke for en ”reformatorisk” endring i utformingen av industriprodukter er klart. § 1. Foreningens formaal er at fremme haandverk og industri i kunstnerisk retning ved: tilveiebringelse av gode rationelle mønstertyper og derigjennem at skape en umiddelbar effektiv forbindelse mellem haandverket, industrien og kunsten. At avholde så vidt mulig kontinuerlige utstillinger. Utgivelsen av et tidsskrift, særlig med et aktuelt praktisk reformatorisk program. 476 Både målet om å ”fremme haandverk og industri i kunstnerisk retning” og ”reformatorisk program”, er vage mål som vi må til Paulssons program og FBs tidligere skrifter for å se rekkevidden av. Men ”reform” betyr endring, og i lys av Paulssons program er det store endringer FB ønsker å få til. Rekkevidden av å lage utstillinger og tidskrift i tråd med et reformatorisk program, kommer desto tydeligere frem i en tale om ”Norsk Brukskunst” av arkitekt Harald Aars, som er gjengitt i FBs første årbok. Her er behovet for å lære opp både kjøper og produsent ikke til å misforstå. Vort arbeide gaar ut på intet mindre end at hæve det almindelige smaksnivaa – baade hos kjøper og producent. Vi vil gjøre hvad vi kan for at faa kjøperne til at lære at stille strenge krav til form og farve og kvalitet. Der maa opparbeides et marked for de gode ting. […] Vi vil lære publikum at se forskjellen mellem stygt og vakkert, mellem godt og vondt. 477 I et kapittel kalt ”Educating the Market” i boken Architectual Ornament, peker Brolin på at opplæring av forbrukeren tar utgangspunkt i den markedsliberale tanken at hvis et produkt blir etterspurt av markedet vil etter hvert produsentene også tilby det produktet som blir etterspurt. Siden markedet ikke produserte det reformatorene mente var ”gode ting” så var 476 Toyomasu, Mette Grieg. "Fra brukskunst til kunsthåndverk, en fagpolitisk opprydning. Keramikeren Yngvild Fagerheim som eksponent for en kunstnergruppe." Hovedfag, Universitetet i Oslo, 1997. Vedlegg I: Kronologi for LNB og NK. 477 Aars, Harald. "Norsk Brukskunst." i Årbok 1918-1919, red. Foreningen Brukskunst, 4-7. Oslo: Foreningen Brukskunst, 1919. 170
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S slutningen at det måtte skyldes at forbrukerne ikke etterspurte ”gode ting.” Reformatorene bygger dermed sin opplysningsvirksomhet på en antagelse om at markedslogikken vil kunne hjelpe til en hevning av smaken. Critics first blamed the taste of the manufacturers, who failed to create beautiful things because they were ignorant of the principles of art. In 1837, the government created a school of design to teach factory designers the principles of art as they applied to the art of manufacturing. The great Exhibition of 1851 at the Crystal Palace showed that this strategy had not worked, or at least not worked fast enough. Critics shifted their focus: educate the consumer, too. The engine of capitalism said that if the market demanded “good taste,” manufacturers would have to provide it. 478 Vi får her den litt merkelige forestillingen om at man må drive opplysningsvirksomhet for at markedet skal fungere som det skal. Logikken bak markedsliberalismen som preget store deler av 1800-tallet, forutsetter jo nettopp at tilbud og etterspørsel skulle kunne regulere seg selv uten ytre påvirkning. Men når formene på industriproduktene ikke møter reformatorenes forventninger til ”god smak”, er konklusjonen at årsaken må være mangel på kunnskap hos kundene. Når Paulsson fremhever at ”[f]ör en gångs skull är innom konsten smakfrågan en forståndsfråga”, så understreker han denne koblingen mellom smak og kunnskap som reformbeveglesen tar utgangspunkt i. 479 Siden formen på industriproduktene ikke var god nok for reformatorene, må det bero på at publikum mangler kunnskap. Oppgaven til Foreningen Brukskunst blir dermed å gi kunden og produsenten den kunnskap og forstand som skal til for at markedet skal kunne frembringe vakre ting. Selv om argumentet med markedslogikken som Brolin peker på, også kommer til syne i Aars ønske om å ”opparbeide et marked for de gode ting”, må vi ikke glemme forestillingen om at ”god form”, i Key, Paulsson og Schnitlers perspektiv, skulle føre med seg en god samfunnsutvikling i seg selv. Som vi har sett i vår gjennomgang av ideen om ”den gode formens” sosiale potensial, var brukskunstbevegelsens propaganda like mye en del av et dannelsesprosjekt med sosiale endringer som siktemål, som det var et ønske om å påvirke markedsmekanismen til å fremskaffe ”gode ting”. ”Opparbeidelsen av et marked for gode ting” blir, på samme måte som målet 478 Brolin, Brent C. Architectural Ornament: Banishment and return. New York & London: W.W. Norton & Company, 2000. Side 75. 479 Paulsson, Gregor. Vackrare vardagsvara. Stockholm: Rekolid, 1995. Side 13. 171
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 141 and 142: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 179: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?