kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N<br />
produktene blir gjenstand <strong>for</strong> debatt i den <strong>norsk</strong>e <strong>for</strong>mgivningsdiskursen.<br />
Paulssons argumentasjon knyttet til det kommersielle kan der<strong>for</strong> bidra til å<br />
kaste lys over noen av de <strong>for</strong>holdene som senere skal analysere.<br />
Til slutt i denne gjennomgangen av Vackrare vardagsvara, <strong>og</strong> hvordan<br />
den reflekteres i Schnitlers <strong>og</strong> Foreningen Brukskunsts pr<strong>og</strong>ramerklæringer,<br />
vil jeg oppsummere Paulssons argumentasjon <strong>for</strong> det internasjonale<br />
re<strong>for</strong>mprosjekt med utgangspunkt i Deutscher Werkbund. Denne<br />
oppsummeringen vil kunne danne et analytisk utgangspunkt <strong>for</strong> vår videre<br />
gjennomgang av likheter <strong>og</strong> ulikheter mellom Brukskunstbevegelsen <strong>og</strong><br />
industri<strong>design</strong>, <strong>og</strong> etter hvert utviklingen av industri<strong>design</strong> som egen<br />
profesjon.<br />
3.1.1 Maskinene som utgangspunkt <strong>for</strong> fremtidens <strong>for</strong>m<br />
Det sentrale utgangspunkt <strong>for</strong> både Paulsson, Schnitler, Foreningen<br />
Brukskunst, Svenska Slöidföreningen <strong>og</strong> Deutscher Werkbund er at man må<br />
ta industrielle produksjonsmetoder i bruk om det skal være mulig å lage<br />
vakre <strong>og</strong> rimelige hverdagsvarer. ”[D]et ekonomiska bestemmer ju<br />
produktionen” skriver Paulson i Vackrare vardagsvara. 300 Allerede her vil<br />
jeg benytte anledningen til å påpeke at betydningen av frasen ”vakre <strong>og</strong><br />
rimelige hverdagsvarer” i ettertid ofte har blitt <strong>for</strong>tolket som en vending mot<br />
en sosialt bevisst <strong>for</strong>deling av varer generelt i samfunnet. Fredrik Wildhagen<br />
peker i sin bok Norge i Form på at Foreningen Brukskunst sitt mål om å heve<br />
kvaliteten på varer til bruk i hjemmet ikke var noe nytt i <strong>for</strong>hold til det da<br />
gjeldende kunstindustribegrepet 301 . Forskjellen var at Foreningen Brukskunst<br />
ønsket å jobbe <strong>for</strong> alle i samfunnet, <strong>og</strong>så <strong>for</strong> de som hadde behov <strong>for</strong> enkle <strong>og</strong><br />
billige hverdagsvarer. Wildhagen hevder der<strong>for</strong> at brukskunst kunne<br />
oppsummeres som ”kunstindustri gjort sosialt bevisst” 302 .<br />
Her er det som sagt viktig å understreke at den sosiale bevissthet var<br />
knyttet til utbredelsen av skjønnhet <strong>og</strong> ikke en generell økning i materiell<br />
velstand gjennom billige varer. Utbredelsen av billige, masseproduserte<br />
produkter var, slik re<strong>for</strong>matorene så det, en del av problemet. I følge<br />
brukskunst<strong>for</strong>kjemperne ble det produsert alt <strong>for</strong> mange billige ting av slett<br />
kunstnerisk kvalitet. For eksempel skriver en av brukskunstmedlemmene,<br />
Jens Dunker, i Brukskunsts årbok i 1921 at man finner produkter ”made in<br />
Germany […] hvor vi kommer i vore mest bortgjemte dalstrøk”, <strong>og</strong> at det står<br />
”som n<strong>og</strong>et utenkelig at der i Tyskland kan produceres andet end «billig und<br />
300<br />
Paulsson, Gregor. Vackrare vardagsvara. Stockholm: Rekolid, 1995. side 12<br />
301<br />
Wildhagen, Fredrik. Norge i <strong>for</strong>m: kunsthåndverk <strong>og</strong> <strong>design</strong> under industrikulturen. <strong>Oslo</strong>: Stenersen, 1988.<br />
Side 77<br />
302<br />
Ibid., side 77<br />
103