kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S Gjennom etableringen av NDC får Rygh sitt ønske om å få industrien i tale oppfylt. Formålsparagrafen til NDC hadde det relativt forsiktig formulerte målet om ”å fremme god industriell formgivning av norske industriprodukter” 488 . I lys av at NDC bygger på samme forståelse av ”god form” som Paulsson og LNB blir rekkevidden til NDCs formålsparagraf straks større. Til tross for at formålsparagrafen sier at det er industrien som er hovedmålgruppen, fikk det permanente utstillingslokalet stor tilstrømning av et mer allment publikum. Denne tosidigheten mente styreleder for NDCs råd, Thv. Krohn-Hansen, kom tydelig frem i statuttene til NDCs Råd. I det andre avsnitt av statuttenes § 8 sies det videre at rådet skal søke å fremme forståelsen for god industriell design så vel overfor industrien som overfor allmennheten, altså en to-sidig opplysningsvirksomhet. Til en viss grad kan dette avsnitt synes overflødig eftersom hele stiftelsen Norsk Designcentrm, [sic] dens styre, administrasjon og råd i kraft av andre paragrafer i lover og statutter har sitt arbeide rettet mot disse mål, men jeg tror allikevel det er viktig at det pekes på denne propagandamessige oppgave. 489 Denne redegjørelsen, som Thv. Krohn-Hansens hadde på NDCs Råds første møte, fremstiller NDC som en klar konkurrent til LNBs ”propagandavirksomhet” 490 . Arne Remlov gir da også utrykk for denne konkurransen i et leserinnlegg i Bonytt i 1969 under tittelen ”Trenger vi «Brukskunst»?”. Her beklager han at LNB ikke fikk laget et tilsvarende utstillingsrom før NDC ble etablert. Opprettelsen av Designsenteret [sic] mener derimot undertegnede er resultatet av lite vidsyn og manglende handlekraft på Brukskunsts side. Minst to ganger i perioden 1950-56 hadde Landsforbundet og den lokale brukskunstforening i Oslo sjansen til å erverve seg glimrende 488 ”Den [stiftelsen] har til formål å fremme god industriell formgivning av norske industriprodukter med henblikk på å gjøre norsk industri mer konkurransedyktig i inn- og utland, ved permanent utstilling i fast lokale i Oslo, spesialutstillinger i Norge og utlandet, undervisnings- og kursvirksomhet, markedsforskning, konkurranser, etablering og kontinuerlig drift av et mest mulig komplett foto- og opplysningsarkiv over norske industrivarer, designearkiv, samt andre formålstjenlige tiltak.” Vedtektert for stiftelsen Norsk Designcentrum, 1.1 boks 3.0.8 Norsk Designcentrum, Norges Eksportråds arkiv Vedtektert for stiftelsen Norsk Designcentrum, 1.1 boks 3.0.8 Norsk Designcentrum, Norges Eksportråds arkiv 489 ”Museumsdirektør Thv. Krohn-Hansens redegjørelse på Norsk Designcentrums Råds første møte, den 18. juni 1964.” signert ”29/6-1964. er.” 1.1 boks 3.0.8 Norsk Designcentrum, Norges Eksportråds arkiv 490 ”Propaganda” kan i dag virke som et sterkt begrep, siden det stort sett blir brukt i omtaler om nazisme, kommunisme eller andre totalitære regimers ensretting av mening. I denne sammenhengen har ”progpaganda” omtrent samme betydning som ”informasjonskampanje” har i dag. 174
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S beliggende utstillingslokaler i Oslo sentrum, hvor et designsentrum og utstillingsrom for temporære brukskunstutstillinger av mange slag kunne gi virksomheten vind i seilene. 491 Som tidligere nevnt var Remlov sterkt kritisk til NDCs virksomhet, til tross for at LNB og NDC hadde samme mål om drive opplysningsvirksomhet overfor både industri og allmennheten. Forskjellen lå, som jeg har vist tidligere, i distinksjonen mellom design og brukskunst, og etter hvert i hvordan designbegrepet skulle forstås. Da RID ble opprettet på ruinene av NDC, hadde de for få resurser til å drive med merkeutdeling og utstillingsvirksomhet. RID konsentrerte seg derfor om arbeidet for opprettelsen av en industridesignutdannelse, videreutviklingen av ”Kriterier for god design” og en utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet. 492 Kriteriene var også tenkt å brukes i undervisning og som veiledning for forbrukerne, ”der systematisert kunnskap om produkter – også sett i forhold til miljøet – vil være av betydning for valg av produkt” 493 . Det var først med omorganiseringen av RID i 1983 og reetableringen av Merket for god design i 1984, at RID igjen satset på opplysningsarbeid med industrien som prioritert mål. Etter Knut Yrans anbefalninger ble RID reorganisert med virkning fra 1. januar 1983, og Yran ble oppnevnt som formann av Industrifondet (tidligere Omstillingssfondet). 494 I Rådet (styret) satt det representanter fra Norges Industriforbund, Norges Eksportråd, Statens Teknologiske Institutt, ID. Norske Industridesignere og Industrifondet. 495 På sitt først møte vedtok også Rådet en ny formålsparagraf. ”Rådet for Industridesign (RID) er en stiftelse som har til formål å fremme bedre formgivning og produktutvikling innen norsk industri og skal søke å fremstå som et kompetanse- og kontakt-organ spesielt på feltet industridesign. Rådets virksomhet skal i først rekke være rettet mot industrien og dens produktutviklingsvirksomhet, dernest mot forbrukerne.” 496 RID definerer her fortsatt sitt virksomhetsområde til å være ”spesielt på feltet industridesign”, og på samme måte som NDCs formålsparagraf er det først 491 Remlov, Arne. "Trenger vi 'Brukskunst'?" Bonytt 29 (1969): Side 3. 492 Romsaas, Jan. Thorbjørn Rygh og hans rolle i bakgrunnen for, og opprettelsen av industridesignerutdanningen i Oslo 1955-1983. Oslo, 2000. Side 39. 493 Årsberetning 1976 for Rådet for industridesign, udatert, Norsk Designråds arkiv. Side 2. 494 RID Info, Intern Årsrapport 1983, signert ”Oslo, 11.1.1984, lka” (Lina Anchersen). SHKS Biblioteket. 495 Ibid. 496 Ibid. 175
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 141 and 142: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 183: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 231 and 232: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?