kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V ” K R I T E R I E R F O R G O D N O R S K D E S I G N ” Industrifondet at RID kunne fortsette sin virksomhet, men med en klar forutsetning at driften skulle legges kraftig om. Kravet var at det blant annet skulle gjøres noen endringer av RIDs og administrasjonens sammensetning, og at RID planla en mer ”målrettet og praktisk arbeidsform overfor industrien” 256 . Så lenge Industrifondet også var RID’s primære finansieringskilde krevde de å få godkjenne RIDs sammensetning, vedtekter og virksomhetsplaner. Industriforbundet tvinger dermed RID til en omlegging og omorganisering. Den 14.12. 1982 godkjente RID Industrifondets forslag til vedtekter og RID fikk en ny sammensetning. Knut Yran ble formann og representant for Industrifondet i RID. Knut B. Andersen forstsatte som daglig leder av sekretariatet, men nå på heltid. Sammen med sekretæren hadde sekretariatet da to hele stillinger. 257 På grunn av ”samarbeidsproblemer internt” fratrådte Knut B. Andersen fra og med 1. januar 1984. 258 Bedriftsøkonom Lina Anchersen overtok som midlertidig og senere som fast ansatt daglig leder av RID. 259 2.6.2 Reetableringen av Merket for god norsk design I redegjørelsen for driften til Industrifondet 10. desember 1979 foreslår RID en innføring av et såkalt ND-merke. ND skulle stå for Norsk Design og merket skulle være knyttet til en ”Norsk Design Indeks.” 260 I oppsummering av virksomheten et år senere fremgår det at det er vurderingskriteriene slik de ble utformet av Kriterieutvalg I, som er tenkt lagt til grunn for juryarbeidet. 261 Merket for god norsk design Forberedelsene til gjennomføring av dette har tatt lengre tid enn beregnet og man venter å først kunne komme i gang i løpet av 1981. Uttalelse om ordningen er innhentet hos Norges Industriforbund, Norges Eksportråd og Forbruker- og Administrasjonsdepartementet. Jurysammensetning med instruks er ennå ikke utarbeidet. Det er enighet om at vurderingskriteriene (rapport av 15.5.1975) må gjøres brukbare i praksis. 256 Ibid., side 9. 257 Brev til Industrifondet fra RID, datert 15. 12. 1982 og signert Knut Yran. Norsk Designråds arkiv. 258 Intern Årsrapport 1983. Rådet for industridesign. SHKS/Kunstindustrimuseets bibliotek 259 I RIDs årsrapport for 1984, står Lina Anchersen oppført som ”sekretariatsleder” og Elsa Anderson som ny sekretær. Årsrapport 1984 datert 7.3.1985, Rådet for industridesign. SHKS/Kunstindustrimuseets bibliotek. I et PM til ”Rådets medlemmer” gir Knut Yran også utrykk for at Lina Anchersen har ”like god faglig kunnskap til å fylle sin oppgave” som Knut B. Andersen. ”PM til Rådets medlemmer”, signert K.Y. og datert 8/1-1985. 260 Vedr.: Søknad om midler til drift av Rådet for industriell produktutvikling og design. Brev til Industrifondet fra RID. Oslo, 10. desember 1979, signert Iacob Chr. Prebensen. Norsk Designråds arkiv. 261 Vedr.: Søknad om driftsmidler for perioden 1.11981 – 31.121981. Brev til Industrifondet fra RID. Oslo, 6.1.1981. signert Knut B. Andersen. Norsk Designråds arkiv. 86
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V ” K R I T E R I E R F O R G O D N O R S K D E S I G N ” Nesten seks år etter at Kriteriutvalg I la frem sin rapport hadde RID ikke kommet noe videre med å gjøre vurderingskriteriene ”brukbare i praksis”. Etter forslaget om å gjeninnføre Merket for god norsk design ble vurderingskriteriene igjen knyttet til juryens behov for retningslinjer. I en juryveiledning datert 17. 11. 1983 er kriteriene vokst til hele 14 punkter som skal vurderes. Det understrekes samtidig at vurderingen baseres på en ”visuell undersøkelse av produktet og hvordan produktet oppfattes” 262 . I tillegg til juryveiledningen er det utarbeidet et juryskjema som har mange fellestrekk med det som ble brukt av NDCs faste jury. Bortsett fra at de nå er 14 punkter som skal vurderes, er det fortsatt en skala fra 1 til 9 som skal benyttes. Det er derimot ingen anmerkninger om at et produkt må oppnå en viss poengsum for å få merket. De 14 punktene på det nye skjemaet var: 1. Produktets funksjonsevne 2. Behandling og bruk 3. Behovsdekning 4. Risikomoment 5. Service 6. Vedlikehold 7. Materialbruk 8. Soliditet og varighet 9. Estetiske kvaliteter 10. Idéinnhold 11. Produksjon 12. Ressursbruk 13. Destruksjon 14. Helhetsvirkning 263 Som vi ser er de aller flest punktene velkjente fra NDCs faste jurys vurderingskriterier og Kriterieutvalg I’s rapport. Forskjellen er først og fremst at momentene i de tidligere skjemaene er fordelt ut over flere punkter. Ut fra begrepene som er brukt kan det synes som om RID har tatt frem det gamle skjemaet til NDCs faste jury og kombinert det med en del punkter fra Kriterieutvalg I. Spesielt utformingen av juryveiledningen for hvert punkt synes å være sakset direkte fra NDCs skjema. ”Ressursbruk”, ”destruksjon” og ”behovsdekning” er momenter som er hentet fra rapporten til Kriterieutvalg I. Punktet om pris som er det eneste momentet som ikke er tatt med fra Kriterieutvalg I. 262 Juryveiledning 17.11 1983 (Godkjent 22.6.1982) Norsk Designråds arkiv 263 Juryskjema, udatert men vedlagt Juryveiledning 17.11 1983 (Godkjent 22.6.1982). Norsk Designråds arkiv 87
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46: D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 95: D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 107 and 108: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 141 and 142: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 147 and 148:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?