Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

6.2 Utbredelse av overskuddsdeling
I følge ABU1989 har 13 prosent av bedriftene i privat sektor praktisert overskuddsdeling
en eller flere ganger i løpet av de siste fem år (1985–89). 10 I nær to tredjedeler
av disse bedriftene får de ansatte sin lønn helt eller delvis i form av overskuddsdeling
også i 1989. 11 Et klart flertall (75%) blant de bedriftene som hadde slike
ordninger i 1989 ville gjenta dem, men få nye bedrifter har vurdert å innføre overskuddsdeling
eller medeierskap. Omlag sju prosent blant dem som ikke hadde praktisert
slike belønningsordninger vurderte dette, og under halvparten av disse igjen
hadde konkrete planer for innføring av slike ordninger. Som det fremgår av tabell
6.1 er det flere av de uavhengige variablene som har statistisk signifikant effekt på
sannsynligheten for at en bedrift har overskuddsdeling.
Strukturelle kjennetegn og produktivitetstesen
Ingen av de strukturelle variablene har statistisk signifikant effekt på sannsynligheten
for at bedriftene har praktisert overskuddsdeling de siste fem år. Antakelsen gikk
her ut på at slike ordninger ville være mest utbredt i store konkurranseutsatte industribedrifter
og i virksomheter i finansnæringen. Poole (1989) finner i sin studie
at halvparten av bedriftene i finansnæringen har ordninger med overskuddsdeling
eller medeierskap. Bivariat analyse viser også at overskuddsdeling er mest utbredt i
finansnæringen også i Norge, men denne sammenhengen blir altså borte i den
multivariate analysen. Det er heller ingen signifikante sammenhenger å spore mellom
overskuddsdeling og bedriftenes størrelse målt etter antall ansatte, produksjonstype
eller konkurransesituasjon. Det siste avviker blant annet fra amerikanske studier
fra slutten av 1980-tallet, som tyder på at veksten i overskuddsdeling har vært
spesielt sterk i bedrifter som opplevde økt konkurranse (Weitzman og Kruse
1990:119). Sett under et tyder resultatene på at strukturelle kjennetegn ikke er særlig
10 Spørsmålet som utgjør min avhengige variabel er formulert slik: «Har bedriften i løpet av
de siste 5 årene en eller flere ganger praktisert overskuddsdeling, dvs ordninger som gjør at
lønnen varierer med driftsresultatet?». Denne definisjonen av overskuddsdeling kan omfatte
flere typer alternative lønnssystemer, som f.eks. ulike bonusordninger. En kan derfor ikke
se bort fra en på spørsmålet om overskuddsdeling også dels fanger inn belønningsformer som
bonus og resultatlønn. Men her velger jeg å tro at bedriftslederne er i stand til å skjelne mellom
ulike alternative lønnssystemer, og at overskuddsdeling faktisk er overskuddsdeling.
11 Spørsmålet er formulert slik: «Får noen av de ansatte i denne bedriften sin lønn helt eller
delvis i form av overskuddsdeling?» Antakeligvis er det ingen ansatte som får hele lønnen i
form av overskuddsdeling slik at svaret må leses som at i om lag9 prosent av bedriftene utbetales
deler av lønnen i form av overskuddsdeling i 1989.
131