Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
vil særlig spørsmålet om ordningenes effekter på lønnsulikhet <strong>og</strong> lønnsusikkerhet<br />
være viktig. For begge parter er det viktig at incentivene har de forventede virkninger<br />
for produktivitet <strong>og</strong> lønnsomhet. Det vil bedre bedriftenes resultater <strong>og</strong> øke<br />
arbeidstakernes belønninger.<br />
Analysemodell <strong>og</strong> teser om incentiver<br />
Hvilke holdninger har så <strong>norske</strong> arbeidstakere til økonomiske incentiver? Er de<br />
overveiende positive eller negative til overskuddsdeling <strong>og</strong> <strong>medeierskap</strong>, <strong>og</strong> hvilke<br />
virkninger tror de slike belønningsformer vil ha? Som for holdning til inntektsulikhet<br />
<strong>og</strong> lønn etter innsats/økonomi antar jeg at differensieringsprinsippet utgjør en viktig<br />
fordelingsnorm for belønning etter bedriftens overskudd <strong>og</strong> verditilvekst. Jeg<br />
venter altså å finne en allmenn positiv holdning til overskuddsdeling <strong>og</strong> <strong>medeierskap</strong>,<br />
men <strong>og</strong>så at holdningen til incentiver vil variere etter status, interesser <strong>og</strong><br />
verdier slik jeg fant for holdning til lønnsulikhet. For å etterprøve tesene om variasjon<br />
mellom grupper, benyttes samme sett av forklaringsfaktorer som i analysen av<br />
lønnsulikhet i kapittel 7: Individuelle egenskaper, organisatoriske kjennetegn <strong>og</strong> subjektive<br />
faktorer. Relasjonene mellom de ulike forklaringsfaktorene er skissert i figur<br />
8.1 Med basis i modellen presenteres først to hypoteser for å avdekke arbeidstakernes<br />
generelle holdninger <strong>og</strong> forventninger til overskuddsdeling <strong>og</strong> <strong>medeierskap</strong>. Deretter<br />
formuleres tre hypoteser om variasjon i holdning til incentiver mellom grupper<br />
av arbeidstakere. Beskrivelse av variabler <strong>og</strong> indekser som brukes i analysene av<br />
ABU89-data finnes i appendiks 7.1, mens variabler <strong>og</strong> indekser i MMI93-materialet<br />
er beskrevet i appendiks 8.2.<br />
Figur 8.1 Modell for analyse av holdninger til incentiver<br />
Individuelle faktorer<br />
Organisasjonsfaktorer<br />
Subjektive faktorer<br />
Holdning<br />
til<br />
incentiver<br />
Hypoteser om holdninger <strong>og</strong> forventninger til incentiver<br />
Flere internasjonale studier viser at et klart flertall av arbeidstakerne generelt er<br />
positive til overskuddsdeling <strong>og</strong> <strong>medeierskap</strong> (Bell <strong>og</strong> Hansom 1987, Weitzman <strong>og</strong><br />
Kruse 1990). Dette er i tråd med hva en kan vente ut fra differensieringsprinsippet,<br />
<strong>og</strong> med resultatene i kapittel 7 (ABU93 <strong>og</strong> ISSP92). Disse viser at arbeidstakerne<br />
i en rekke land synes det er rimelig at bedriftenes økonomi (driftsresultat/overskudd)<br />
skal ha betydning for lønnsfastsettelsen. Holdningen er tydeligvis at når de ansatte<br />
199
Change language