Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
mens om lag to av tre mener at virksomhetens økonomi eller overskudd bør bestemme<br />
lønnen. Det siste vil være aktuelt ved overskuddsdeling.<br />
Resultatene fra de multivariate analysene tyder <strong>og</strong>så på at differensieringstesen<br />
må kvalifiseres noe. Mine teser går her ut på at holdninger til lønnsulikhet <strong>og</strong><br />
lønnsfastsettelse vil varierer mellom ulike grupper av arbeidstakere etter status (hypotese<br />
4), interesser (hypotese 5) <strong>og</strong> subjektive faktorer (hypotese 6). Analysen viser<br />
at holdning til lønnsulikhet <strong>og</strong> til lønnsfastsettelse varierer både med status <strong>og</strong> interesser.<br />
Høystatusgrupper (målt etter kjønn, alder, inntekt, yrke <strong>og</strong> utdannelse)<br />
er mest positive til lønnsulikhet, <strong>og</strong> holdningene varierer <strong>og</strong>så med organisasjonstrekk<br />
<strong>og</strong> omgivelser. Tendensen er langt på vei den samme for holdning til lønn etter<br />
innsats/overskudd, selv om statusforskjellene ikke er så klare der som for holdning<br />
til lønnsulikhet. Derimot varierer arbeidstakernes holdning til lønnsfastsettelse med<br />
sektor idet ansatte i privat sektor er mer positive til lønn etter innsats/overskudd<br />
enn offentlig ansatte. For holdning til lønnsulikhet spiller sektor derimot ingen rolle.<br />
Subjektive faktorer samvarierer <strong>og</strong>så med holdninger til både lønnsulikhet <strong>og</strong> lønnsfastsettelse,<br />
men her kan det enkelte ganger være mer tvil om årsaksretningen.<br />
Sett under ett treffer hypotesene om holdninger til lønnsulikhet <strong>og</strong> lønnsfastsettelse<br />
relativt godt, men med enkelte avvik. Retningene på sammenhengene<br />
er stort sett som forventet, <strong>og</strong> det synes å være liten grad av inkonsistens i arbeidstakernes<br />
holdninger. Det er noe overraskende at sektor ikke betyr noe for holdning<br />
til lønnsulikhet verken i 1989- eller i 1993-materialet, <strong>og</strong> at effekten av kjønn smuldrer<br />
bort i 1993-analysen. Sektor har derimot betydning for holdning til lønn etter<br />
innsats/overskudd. Analysene viser <strong>og</strong>så at en trenger elementer fra flere teorier for<br />
å forklare de ulike resultatene. Den utbredte aksepten for det generelle målet om<br />
lønnsulikhet kan tyde på at det hersker ulike prinsipper for rettferdig fordeling i ulike<br />
sfærer, <strong>og</strong> at differensieringsprinsippet har betydning i arbeidsliv <strong>og</strong> økonomi. Samtidig<br />
viser resultatene at det ikke er aksept for store forskjeller, <strong>og</strong> at prinsippet<br />
modifiseres av rettferdighetsbetraktninger. Det at aksepten for lønnsforskjeller reduseres<br />
jo mer sammenlignbare gruppene er, kan forklares ut fra sosiol<strong>og</strong>isk teori<br />
om referansegrupper <strong>og</strong> sosial kontroll, mens manglende aksept for høye lederlønninger<br />
kan tolkes i lys av relativ deprivasjonsteori. Når holdninger til lønnsulikhet<br />
varierer med status <strong>og</strong> interesser er det trolig en indikasjon på at individers sosiale<br />
plassering <strong>og</strong>så har betydning for deres meninger <strong>og</strong> oppfatninger.<br />
Hva betyr disse resultatene for de ansattes vurdering av overskuddsdeling <strong>og</strong><br />
<strong>medeierskap</strong>? Vil flertallet av <strong>norske</strong> arbeidstakere være positive eller negative til slike<br />
belønningsformer, <strong>og</strong> hvordan vil holdningene fordele seg på ulike grupper arbeidstakere?<br />
Dette er tema for neste kapittel. Her skal jeg bare oppsummere hovedtendensene<br />
fra analysen om lønnsulikhet <strong>og</strong> lønnsfastsettelse som et utgangspunkt for<br />
hypoteser til kapitlet om holdninger til overskuddsdeling <strong>og</strong> <strong>medeierskap</strong>. Oppslutningen<br />
om det generelle målet for lønnsulikhet <strong>og</strong> for lønn etter virksomhetens<br />
187
Change language