Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

økonomi eller overskudd, trekker i retning av en positiv holdning til overskuddsdeling.
Det utbredte ønsket om et sammenpresset lønnsnivå, og liten aksept for
lønnsforskjeller innen samme yrke, også mellom bedrifter, kan derimot trekke i
retning av negative holdninger til overskuddsdeling. De internasjonale studiene i
kapittel 4 viser imidlertid at overskuddsandelen utgjør en heller beskjeden andel av
samlet lønn. Dersom ansatte i norske bedrifter forventer nivåforskjeller i om lag
denne størrelsesorden, vil forskjellene antakelig også oppfattes som akseptable og
legitime. Under en slik forutsetning, og på bakgrunn av at flertallet aksepterer noe
mer lønnsulikhet og vil fastsette lønn etter bedriftens resultat, virker det rimelig å
anta at flertallet også vil være positive til overskuddsdeling og medeierskap.
Analysen viser også at høystatusgrupper og ansatte med personlige lønnsavtaler,
frynsegoder, karriereforventninger og antatt gode jobbmuligheter, er mest
ulikhetsorienterte. Noe av de samme kjennetegn hefter ved arbeidstakerne som er
mest positive til lønn etter bedriftens økonomi/overskudd. Siden dette er holdninger
som antas å samvariere positivt med holdninger til overskuddsdeling og medeierskap,
er det rimelig å anta at arbeidstakere med ett eller flere av disse kjennetegnene
også vil være mest positive til denne typen økonomiske gruppeincentiver.
For bedrifter som vurderer å innføre overskuddsdeling og medeierskap vil det derfor
være viktig å ta hensyn til hvilke grupper ansatte den allerede har, eventuelt hvilke
grupper ansatte bedriften ønsker å trekke til seg, ved å ta i bruk slike belønningsformer.
Arbeidstakere med de kjennetegn som er nevnt ovenfor, vil antakelig være
mest mottakelige for ordninger med overskuddsdeling og medeierskap. Positive
holdninger fra de ansatte, antas igjen å være avgjørende for å oppnå de forventede
virkninger av økonomiske incentiver.
188