Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

Meta-analysen av 16 økonometriske studier, basert på ulike datakilder og metoder,
viser også at overskuddsdeling og produktivitet er positivt korrelert. Weitzman og
Kruse konkluderer med at når overskuddsdeling til tross for de positive effektene
på produktvivitet ikke er mer utbredt, kan det skyldes at gevinstene ved en slik
belønningsform tross alt er relativt små, mens det å endre kompensasjonssystemet
i en bedrift kan være en ganske omfattende og krevende organisatorisk prosess. «The
gains are probably modest, and perhaps it is a difficult change to engineer» (Weitzman
og Kruse 1990:140). Resultatene fra Weitzman og Kruses meta-analyse er i
samsvar med Kruses (1993) senere studie av 500 børsnoterte amerikanske bedrifter
hvor han finner at overskuddsdeling er positivt korrelert med produktivitetsvekst.
Her finner han også at produktivitetsveksten er størst for kontantbaserte ordninger,
for små bedrifter og for ordninger med sterke incentiver, mens den er
fraværende for ordninger som var svakt relatert til bedriftens overskudd. Kruse tolker
resultatene å være i samsvar med prediksjonene i produktivitetsteorien.
Doucouliagos (1995) sammenfatter i sin meta-analyse 43 økonometriske
studier for å undersøke produktivitetseffekter av ulike former for arbeidstakerdeltakelse:i
beslutninger, gjennom lovregulert medbestemmelse, overskuddsdeling,
medeierskap (individuelt og gjennom ESOP) og kollektivt aksjeeie uten individuelle
rettigheter. Han analyserer produktivitetseffekter i to ulike typer bedrifter: Arbeidstakerstyrte
og kapitalistiske bedrifter med ulike ordninger for deltakelse i beslutninger,
overskudd eller eierskap. Doucouliagos stiller to hovedspørsmål: a)hvilke
produktivitetseffekter er forbundet med de ulike formene for deltakelse og hva er
de relative effektene, og b) påvirkes effektene av den organisatoriske konteksten, det
vil si om effektene varierer etter om det er en arbeidstakerstyrt bedrift eller en vanlig
bedrift. Resultatene av analysen samsvarer godt med funnene til Weitzman og
Kruse (1990). De gjennomsnittlige korrelasjonene er små, men det er positiv sammenheng
mellom overskuddsdeling og produktivitet. Særlig er det tilfelle i de arbeidstakerstyrte
bedriftene (jf tabell 4, Doucouliagos 1995:70). Doucouliagos finner
ellers at de ulike formene for deltakelse ikke hindrer produktivitet, med unntak
for bedrifter underlagt lovbestemt medbestemmelse. Her er det en negativ sammenheng
mellom denne typen deltakelse og produktivitet.
Mitchell et al (1990) finner også i sin survey av 495 bedrifter i tidsrommet
1983–1986 indikasjoner på en positiv sammenheng mellom overskuddsdeling og
medeierskap (ESOP) og produktivitet og bedriftens resultater. De konkluderer med
at overskuddsdeling kan betraktes om en generell motivator og en måte å variere
lønnskostnadene på, stabilisere sysselsettingen og dele risiko med arbeidstakerne.
Selv for utsatt overskuddsdeling i store foretak hvor det er liten eller ingen sammenheng
mellom den enkeltes innsats og bedriftens overskudd, kan det å betale de
ansatte i samsvar med resultat ha en symbolsk og kommunikasjonsmessige verdi.
Det viser arbeidstakerne at de er del av bedriften og at samarbeid er nødvendig.
93