Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

støtter tesen, og andre funn som ikke gjør det. Når det gjelder sysselsettingsnivået er
det også uklart hvilken betydning overskuddsdeling har. Studier fra Frankrike og
USA indikerer at bedriftene anser basislønn som arbeidskraftens marginalkostnad,
mens engelske studier peker i ulike retninger. Sett under ett viser oversikten over
de ulike studiene at det ikke er mulig å trekke noen klare konklusjoner om effektene
av overskuddsdeling verken når det gjelder variasjon eller nivå på sysselsetting.
De følgende eksemplene fra noen enkeltstudier vil illustrere det nærmere.
Kruse (1991) finner i sin studie av nærmere 3000 amerikanske bedrifter i
perioden 1971–85 belegg for tesen om større sysselsettingsstabilitet ved etterspørselssvikt
for bedrifter med overskuddsdeling. Resultatene er robuste for en rekke ulike
modellspesifikasjoner, men bare for industrien. I andre næringer er det ingen sammenheng
mellom overskuddsdeling og sysselsettingsstabilitet. Kruse antyder flere
mulige forklaringer på forskjellen mellom næringer. En forklaring kan være at siden
overskuddsdeling ofte utgjør en liten andel av samlet lønn, vil effekten av denne
belønningsformen kun bli synlig når variasjonen i sysselsetting er stor, og det er større
variasjon i industrien enn i andre næringer. En annen forklaring kan være at mens
overskuddsdeling utgjør er reelt substitutt for lønn i industrien, så utgjør slike belønningsformer
mer et tillegg til lønn i andre næringer hvor formålet snarere er å
oppnå motivasjonseffekter enn sysselsettingseffekter.
En studie av Chelius og Smith (1990) indikerer også positive sammenhenger
mellom overskuddsdeling og sysselsettingsstabilitet. Med basis i en spørreundersøkelse
med bedriftsdata og en med husholdsdata, tester de hypotesen om at
arbeidstakere med overskuddsdeling er mindre utsatt for oppsigelser ved etterspørselssvikt
enn ansatte med fastlønn. Analysen av bedriftsdata indikerer at bedrifter
med overskuddsdeling reduserer sysselsettingen mindre når etterspørselen svikter
enn bedrifter uten overskuddsdeling. Størrelse eller variasjonen i overskuddsdelingen
har ingen signifikant effekt på sysselsettingsstabiliteten. Analysen av husholdsdata
tyder også på at arbeidstakere med overskuddsdeling er mindre utsatt for
oppsigelser ved etterspørselssvikt. Resultatene er robuste også etter kontroll for kjennetegn
ved etterspørselsendringene, bedriftens personalpolitikk (humankapitalinvesteringer,
pensjonspolitikk o.a.) og individuelle kjennetegn (ansiennitet o.a.).
Chelius og Smith konkluderer med at resultatene, selv om de ikke er fullstendige
og kun er signifikante på 10prosent-nivå, støtter teorien, og de er dessuten i samsvar
med tilsvarende funn Kruse (1987) har gjort.
Bell og Neumark (1993) finner i sin studie av 304 amerikanske bedrifter i
perioden 1978–1987 at lønnskostnadene vokste saktere i bedrifter med overskuddsdeling
enn i bedrifter uten denne belønningsformen. Resultatene holder seg ved
kontroll både for tidseffekter (reduksjon i alle bedrifter denne perioden) og bedriftseffekter
(overskuddsdeling i bedrifter som i utgangspunktet hadde lavere lønnskostnader).
Dette skulle i sin tur gi raskere sysselsettingsvekt og større arbeids-
96