Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

I 1993 finner vi også at sannsynligheten for å være positiv til overskuddsdeling og
medeierskap er størst for ansatte i privat sektor og effektene er relativt store (henholdsvis
B=0,54 og B=0,55). I 1989 er det ingen sammenheng mellom sektor og
holdninger til slike incentivordninger. I 1993 er sannsynligheten for å være positiv
til overskuddsdeling minst for ansatte i mellomstore bedrifter (50–99 ansatte) i
forhold til gjennomsnittet for bedriftsstørrelse. Samme år er sjansen for å være positiv
til medeierskap størst for ansatte som er medlem av et fagforbund eller en yrkesorganisasjon.
Her hadde jeg ventet en negativ sammenheng, men som nevnt kan
svarfordelingen bety at eventuell skepsis til medeierskap primært er et fenomen på
ledernivå i yrkesorganisasjonene. Ellers ser vi at organisasjonsvariabler som lønnssystem
og avtaleform ikke påvirker sannsynligheten for å være positiv til overskuddsdeling
og medeierskap verken i 1989 eller i 1993.
Subjektive faktorer har betydning for de ansattes holdninger til incentiver i
begge undersøkelsene. I ABU89 fant jeg blant annet at tro på gode jobbmuligheter
og aksept for lønnsforskjeller gikk sammen med positive holdninger både til overskuddsdeling
og medeierskap. I MMI93 finner jeg tilsvarende synspunkter både til
overskuddsdeling og medeierskap fra dem som mener at bedrifter med god økonomi
kan betale bedre lønn enn bedrifter med dårlig økonomi. Analysen viser også at
de som er negative til lønnsutjevning er mer positive til medeierskap enn dem som
er for lønnsutjevning. 9 Effekten på medeierskap av lønn etter økonomi og ulikhet
er meget sterke (B=0,87) slik jeg også fant det for ulikhet i 1989-analysen (B=0,86).
Jeg hadde også ventet å finne at sannsynligheten for å være positiv til medeierskap
skulle være størst for «modernistene» 10 , det vil si ansatte som legger vekt på at samarbeidsevne,
innsats og kreativitet bør kunne gi betydelige tillegg i lønnen. Dette
ut fra tesen om at aksjer har betydning for ansattes tilknytning og integrasjon i
9 Samlemålet om lønnsutjevning (ulikhet) bygger på følgende to spørsmål hvor respondentene
er bedt om å svare helt eller delvis enig eller helt eller delvis uenig:
- «Ingen enkeltperson burde tjene mer enn 350 000 kroner i året», og
- «Høytlønte arbeidstakere må støtte opp om at lavtlønnsgrupper får større lønnstillegg enn
de selv ved lønnsoppgjørene».
10 Samlemålet «modernist» bygger på følgende fire faktorer i spørsmålet:
«Når den enkeltes lønn skal vurderes, hvilke av de følgende faktorer synes du bør kunne gi
betydelige tillegg i lønn, noe tillegg eller ikke noe tillegg i det hele tatt?
* Samarbeidsevne
* Lite fravær
* Høyere innsats og bedre arbeidsresultat
* allsidighet og kreativitet
216