Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

Dernest kan ordningen med overskuddsdeling brukes til å lære de ansatte betydningen
av økonomiske betingelser (dette etterprøver jeg på mitt materiale i kapittel
8 hvor ansatte spørres om de tror overskuddsdeling og medeierskap fører til økt
lønnsomhetsforståelse), og den kan gjøre arbeidskostnadene variable og lettere å
tilpasse til bedriftens lønnsevne. I følge Lawlers modell (Lawler 1971) vil imidlertid
motivasjonseffekten være svakere i store bedrifter hvor den enkelte vanskelig kan
se sammenhengen mellom egen innsats og bedriftens resultater.
Blasi et al (1996) har studert effekten av medeierskap (ESOP og andre former)
på lønnsomhet, produktivitet og kompensasjon. De har studert resultatene for
to grupper amerikanske bedrifter i 1990 og 1991 – bedrifter hvor de ansatte eide
mer enn 5 prosent 9 av aksjekapitalen og alle de andre bedriftene. I studien gjør de
bruk av ulike datakilder, finansielle data, ulike skriftlige dokumenter og samtaler
med bedriftene, og de anvender ulike resultatmål og statistiske analyseteknikker. I
analysen anvendes fire ulike mål på lønnsomhet (avkastning på egenkapital og totalkapital,
pris/inntektsraten og profittmargin), to produktivitetsmål (salg og verdiskapning
per sysselsatt), kompensasjon per sysselsatt (lønn, frynser og arbeidsgiveravgift)
samt endringer i aksjekurs fra 1980 til 1990. Data analyseres for 1990 og
for endringer i tidsrommet 1980–1991 og det utføres tre regresjoner for hvert
resultatmål: En for bedrifter med mer enn 5 prosent medeierskap, en for bedrifter
med mer enn 10 prosent medeierskap, og en analyse med en kontinuerlig variabel
for medeierskap.
Den deskriptive statistikken i 1990 viser at bedrifter med medeierskap i gjennomsnitt
har bedre resultater enn bedrifter uten medeierskap både for lønnsomhet,
produktivitet og kompensasjon, og at det samme i hovedsak er tilfelle for perioden
1980–1990. Regresjonsanalysen for 1990 viser at sammenhengen mellom
medeierskap og lønnsomhetsnivå forvitrer ved kontroll for størrelse og næring.
Analysen av lønnsomhetsveksten i perioden 1980–1990 avdekker imidlertid at
bedrifter med medeierskap har signifikant høyere vekst i avkastning på totalkapitalen
og egenkapitalen, og bedre profittmargin enn bedrifter uten medeierskap. Resultatene
varierer ikke med graden av medeierskap. Analysen i 1990 viser heller ingen
signifikante forskjeller i produktivitetsnivå mellom bedrifter med og uten medeierskap.
Endringsanalysen viser derimot en svak positiv sammenheng med produktivitetsvekst
for bedrifter med lave nivåer av medeierskap (>5%), en sammenheng som
blir negativ med økende grad av medeierskap (>10%). I et mindre delutvalg finner
derimot Blasi et al (1996) at produktivitetsnivået øker med graden av medeierskap,
9 5% er valgt fordi det representerer grensen for hva som regnes som en stor aksjonær (major
stockholder). Av de 562 bedriftene som inngår i utvalget var de ansattes gjennomsnittlige
eierandel 13,2 prosent, medianverdien var 10 prosent og maksimumverdien 73,4 prosent,
jf Blasi et al (1996:65).
94