Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

Legale og fiskale rammer
Den institusjonelle oversikten stammer fra Flodhammer (1989) og Sköldebrand
1989). Her fremgår det at retten for svenske aksjeselskap til å gi ut konvertibler ble
nedfelt i aksjeselskapsloven i 1973. I land som USA, England, Frankrike og Tyskland,
har denne typen verdipapir vært benyttet lenge. Det særskilte med den svenske
ordningen er at den gir ut konvertibler bare til bedriftens ansatte. En konvertibel
er et lånebevis (gjeldsbrev) på at den ansatte har lånt penger til bedriften. For
dette lånet får den ansatte renter og rett til å bytte ut konvertibelen (konvertere) i
aksjer, vanligvis etter to til fem år. Aksjekurs og tidsperiode for konvertering er fastsatt
på forhånd. Den ansatte kan også velge å bytte lånet mot aksjer eller få igjen lånebeløpet.
Det kan for eksempel være aktuelt dersom kursutviklingen på aksjene har
vært ugunstig. Alt i alt er risikoen ved ordningen meget liten for den ansatte, og
konvertibler har derfor vært karakterisert som «en aksje med fallskjerm» (Floodhammar
1989). Ved en eventuell konkurs hvor bedriften ikke kan betale sin gjeld, kommer
imidlertid konvertibeleiere sist blant kreditorene, fordi deres lån ikke har noen
sikkerhet. Foruten aksjeselskapsloven reguleres ordningen med konvertibler av lover
om verdipapirmarkedet samt ulike formuesrettslige lover. Dernest finnes det retningslinjer
og råd fra blant annet bankinspeksjonen og næringslivets børskomité
(Flodhammar 1989).
I tillegg til direkte individuelt aksjeeie og konvertibler finnes det indirekte
og felles aksjeeie for ansatte via foretakstilknyttede stiftelser og fond (Sköldebrand
1989). Denne typen medeierskap er ofte av noe mer langvarig karakter enn individuelt
aksjeeie. Det finnes tre hovedformer for felles aksjeeie for ansatte – fondsbasert
overskuddsdeling, personalstiftelser og aksjefond. Fondsbasert overskuddsdeling
er ikke sivilrettslig lovregulert, men for at overskuddsdelen som avsettes skal være
skattemessig fradragsberettiget, skal overskuddsdelingen i hovedsak være rettet mot
å premiere arbeidsinnsats. Fradrag i skatt forutsetter videre at stiftelsen som forvalter
overskuddsandelen er selvstendig i forhold til arbeidsgiver, at midlene ikke skal
kunne tilbakeføres til selskapet og at avsetningen kan betraktes som en personalkostnad
(Sköldebrand 1989:19). Vanligvis skal også minst 50 prosent av midlene
plasseres i aksjer i eget foretak (tilsvarende regel som for de amerikanske ESOPene),
og utdeling skjer normalt etter fem år eller ved arbeidsopphør eller pensjonering.
Personalstiftelser reguleres av Tryggandelagen av 1967. Avsetningene til stiftelsene
er uavhengige av bedriftenes overskudd, og de kan innbetales regelmessig
eller som engangsinnbetalinger. Formålet er å fremme de ansattes velferd og midlene
anvendes til fritids- og utdanningsaktiviteter. Avsetningen til personalstiftelser
er skattemessig fradragsberettiget i foretak som sysselsetter over 30 årsverk. Stiftelsen
får som hovedregel ikke eie aksjer i det selskapet som har opprettet stiftelsen,
og deres aksjeandel er som regel meget begrenset. De ulike former for aksjefond reguleres
av Lov om aksjefond av 1975 med endringer om foretakstilknyttede
85