Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
skal gjøre, <strong>og</strong> det utgjør således et klassisk incentivproblem som har stått på dagsorden<br />
i økonomisk teori siden Adam Smiths tid. 4 Principal-agent-teorien er en<br />
generell teori for å analysere relasjoner med arbeidsdeling <strong>og</strong> bruk av incentivkontrakter.<br />
Den er kanskje best egnet til forklare bruk av incentiver på individ- <strong>og</strong><br />
gruppenivå, men teorien har <strong>og</strong>så relevans for incentiver på organisasjonsnivå.<br />
Principal-agent-relasjonen<br />
En principal-agent-relasjon oppstår alltid når en aktør er avhengig av en annens<br />
handlinger slik det vanligvis er i økonomiske organisasjoner som en bedrift. En<br />
person som utfører en oppgave for en annen kalles agent, mens den han handler på<br />
vegne av kalles principal. I en ansatterelasjon er for eksempel arbeidsgiver principal<br />
<strong>og</strong> de ansatte agenter. I en eierrelasjon er bedriftsleder agent for aksjeeierne som igjen<br />
utgjør bedriftslederens principaler. Principal-agent-relasjoner oppstår fordi agenten<br />
ofte besitter ferdigheter som er nødvendige for å utføre en oppgave, <strong>og</strong> principalen<br />
mangler disse ferdighetene eller utfører oppgavene mindre effektivt enn agenten,<br />
eller principalen kan anvende sin tid mer effektivt på andre oppgaver (Petersen<br />
1993). Relasjonen mellom principal <strong>og</strong> agent oppstår ved inngåelse av en gjensidig<br />
bindende kontrakt som styrer aktørenes fremtidige forhold, <strong>og</strong> relasjonen avsluttes<br />
når kontrakten av ulike grunner opphører. Hovedtrekkene i agentteorien er oppsummert<br />
i figur 3.1.<br />
Figur 3.1 Hovedtrekk ved agentteorien<br />
Nøkkelidé Principal-agent-relasjonen<br />
skal<br />
reflektere<br />
en<br />
effektiv<br />
organisering<br />
av<br />
informasjon<br />
<strong>og</strong><br />
kostnader<br />
ved<br />
risikobæring<br />
Analyseenhet Kontrakt<br />
mellom<br />
principal<br />
<strong>og</strong><br />
agent<br />
Menneskelige forutsetninger<br />
Egeninteresser,<br />
begrenset<br />
rasjonalitet<br />
<strong>og</strong><br />
risikoaversjon<br />
Organisasjonsmessige forutsetninger<br />
Dels<br />
målkonflikter<br />
mellom<br />
deltakere.<br />
Yteevne/<br />
resultat<br />
som<br />
effektivitetskriterium.<br />
Informasjonsforutsetninger Informasjonssymmetri<br />
mellom<br />
principal<br />
<strong>og</strong><br />
agent<br />
Kontraktsproblemer Informasjon<br />
en<br />
vare<br />
som<br />
kan<br />
kjøpes<br />
<strong>og</strong><br />
selges<br />
Problemområde Agent<br />
( moralsk<br />
hasard<br />
<strong>og</strong><br />
uheldig<br />
utvalg)<br />
. Risikodeling<br />
Kilde: Eisenhardt 1989<br />
4 Sitatet fra Pratt <strong>og</strong> Zeckhauser illustrerer dette godt: «A predominant concern for an economy,<br />
discussed since the time of Adam Smith, is to assure that production is conducted in the<br />
most efficient manner, taking advantage of the benefits of specialization, appropriately conserving<br />
scarce factors, and so on. But even if we could figure out, or were willing to let the<br />
market figure out, the most efficient way to produce the goods, there would be the problem<br />
(Fortsetter …)<br />
39
Change language