Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

endres etterhvert som verdiene på andre variabler også endres. I bedrifter som har
høy lederlønn og hvor både ansatte og ledere har bonus (og hvor verdien på de øvrige
variablene er satt til gjennomsnittseffekten for variablene 12 ), predikerer vi fortsatt
bare at 9 prosent av bedriftene har overskuddsdeling. Først når vi ser på bedrifter
som i tillegg til dette har individuell lønnsfastsettelse, er den predikerte sannsynligheten
høyere enn forventningsverdien (19 mot 13 prosent). 13 For tilsvarende bedrifter
med lav lederlønn er sannsynligheten for overskuddsdeling bare 2–3 prosent.
Men det er først når vi endrer verdien på samlemålet kvalitet og på ansattes utdanningsnivå
i modellen at kurvene begynner å stige.
Av figur 6.1 fremgår det at for bedrifter med bonusordninger, individuelle
avtaler og høy kvalitet, er forskjellen i sannsynlighet for overskuddsdeling mellom
de med laveste lederlønn og de med høyeste lederlønn, over 40 prosentpoeng. Blant
bedriftene med lav lederlønn er sannsynligheten for overskuddsdeling 13–15 prosent
mot 58–59 prosent for dem med høyest lederlønn. Endrer vi i tillegg verdien
på utdanningsvariabelen slik at de ansatte har utdanning utover grunnskolenivå, øker
sannsynligheten for overskuddsdeling fra 24 prosent i bedriftene med lavest lederlønn
til 75 prosent i bedriftene med høyest lederlønn, ved kontroll for øvrige variabler
i modellen. Dette er en forskjell på 51 prosentpoeng. Som vi ser av kurvene i
figur 6.1 går skillet mellom bedrifter i de to laveste lederlønnkategoriene, og de to
øverste. Det er først når lederlønnen kommer over et visst nivå, her om lag 25 000
kroner per måned at utslagene blir store. Dette kan være en indikasjon på at bedriftene
må ha en viss økonomisk bæreevne før det er aktuelt å praktisere overskuddsdeling,
eller at overskuddsdeling brukes mer i store bedrifter uavhengig av økonomisk
resultat (antas å være store bedrifter fordi lederlønn og bedriftsstørrelse som
nevnt er klart positivt korrelert).
Figur 6.2 viser predikert sannsynlighet for overskuddsdeling i bedrifter med
høy lederlønn etter avtaleform, bonus, ansattes utdanningsnivå og samlemålet for
bedriftenes kvalitet. Her ser vi at sannsynligheten for overskuddsdeling i bedrifter
12 Deviation brukes som kontrasteringsmetode for de kategoriske variablene med mer enn
to verdier, dvs at effekten av hver kategori sammenlignes med gjennomsnittseffekten for alle
kategorier på variabelen. For hver ny variabel representerer nå den logistiske regresjonskoeffisienten
avviket fra gjennomsnittseffekten for alle kategorier. Koeffisienten for den siste
kategorien er ikke lenger 0 som ved koding med referansekategori, men utgjør den negative
summen av de øvrige koeffisientene. Ulike kodingsmetoder gir derfor ulike koeffisienter,
men ikke ulike konklusjoner. Konstantleddet utgjør grunnsannsynligheten, dvs sannsynligheten
for overskuddsdeling når alle kontrollvariablene har gjennomsnittsverdi. I en logistisk
regresjonsmodell med flere uavhengige variabler kan sannsynligheten for å være positiv til
incentiver estimeres etter følgende formel: P = e z / 1+e z hvor Z = B 0 + B 1 X 1 + B 2 X 2 + … + B p X p
(SPSS Advanced Statistics 6.1, 1994).
13 Forventningsverdien settes her lik den observerte gjennomsnittsverdien på 13 prosent som
utgjør prosenten i utvalget bedrifter som har overskuddsdeling.
136