Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
er dessuten kontekstuelt forankret. I USA med vekt på individualisme <strong>og</strong> liberaldemokratiske<br />
verdier dominerer sjanselikhet, mens mer kollektivistiske verdier i Sverige<br />
trekker i retning av resultatlikhet. Spørsmål om inntektsulikhet har både et<br />
empirisk <strong>og</strong> et normativt aspekt idet ulikhet kan måles på flere måter, <strong>og</strong> det er ulike<br />
syn på hva som bør betinge forskjeller i inntekt. I USA hvor inntektsulikhetene er<br />
relativt store (forholdet mellom høytlønnet <strong>og</strong> lavtlønnet er 30:1) finner Verba et<br />
al (1987) en konsensus i retning av større inntektslikhet. I Sverige med en langt mer<br />
egalitær inntektsfordeling (forholdet mellom høytlønnet <strong>og</strong> lavtlønnet er 3:1) er det<br />
større aksept for forskjeller, <strong>og</strong> det er mer polariserte holdninger etter politiske ståsted.<br />
Dette kan være en indikasjon på at prinsippet om differensiering har sine grenser,<br />
<strong>og</strong> at i USA er grensene sprengt, mens det i Sverige ennå er noe å gå på. En rimelig<br />
antakelse vil være at det samme er tilfelle i Norge.<br />
Studiene til Kluegel <strong>og</strong> Smith (1986) <strong>og</strong> Verba et al (1987) viser at oppfatninger<br />
om rettferdighet varierer mellom sfærer, men <strong>og</strong>så at folks holdninger påvirkes<br />
av deres sosiale plassering. Kelley <strong>og</strong> Evans (1993) tester en rekke hypoteser<br />
om fordelingsnormer <strong>og</strong> holdninger til ulikhet på basis av data fra en omfattende<br />
internasjonal studie (ISSP). 6 Deres studie av legitime inntektsforskjeller mellom 11<br />
ulike yrker i ni forskjellige land, tyder <strong>og</strong>så på at holdninger langt på vei er interessebetinget.<br />
Kelley <strong>og</strong> Evans’ (1993) funn indikerer at det hersker klare normer om<br />
inntektsulikhet, <strong>og</strong> om hva som er legitime inntekter for lavstatus– <strong>og</strong> høystatusyrker<br />
i alle land. Studien viser at så godt som ingen slutter opp om full inntektslikhet<br />
for alle yrker (1–2 prosent i alle land). Det er videre bred enighet om hvilke yrker<br />
som bør lønnes godt <strong>og</strong> hvilke som bør lønnes dårlig, <strong>og</strong> om det legitime lønnsnivået<br />
for lavtlønnsyrker. Men det er samtidig sterk uenighet om hva som er passende<br />
lønn for høytlønnsyrkene. I flertallet av land er det imidlertid aksept for at<br />
personer i toppjobber bør tjene minst tre ganger mer enn folk i lavstatusjobber. Oppslutningen<br />
om ulikhet er størst i USA hvor hver tredje person mener at folk i høystatusjobber<br />
bør tjene mer enn fem ganger så mye som folk i lavstatusjobber.<br />
Kelley <strong>og</strong> Evans’ (1993) studie gir liten støtte til tesen om konsensusbasert<br />
enighet om fordeling av inntekter slik de hevder det gjerne forutsettes i teorier om<br />
6 Studien til Kelley <strong>og</strong> Evans (1993) baserer seg på ISSP-undersøkelsen om ulikhet, jf kapittel<br />
5, fotnote2, som ble gjenomført i 1987/88 <strong>og</strong> på australske data fra 1990 (NSSS) hvor flere av<br />
spørsmålene i ISSP-modulen ble gjentatt.<br />
159
Change language