Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
esultat ikke alltid kan baseres på objektive <strong>og</strong> reproduserbare observasjoner. Variasjon<br />
<strong>og</strong> vaghet i overvåkningen fører derfor til at grunnlaget for å fastsette belønningen<br />
ikke blir så presis som teorien forutsetter. Den tredje begrensningen viser<br />
til at principal-agent-teorien baserer seg på et meget begrenset system for belønning<br />
<strong>og</strong> straff. Den fokuseres nesten utelukkende på materiell belønning, ikke på sosial<br />
belønning <strong>og</strong> normer, som <strong>og</strong>så er viktige aspekter i realistiske relasjoner som for<br />
eksempel mellom arbeidsgivere <strong>og</strong> ansatte. 13 Særlig de siste begrensningene Arrow<br />
peker på beveger seg ut over de vanlige grensene i økonomiske analyser <strong>og</strong> over i<br />
sosialpsykol<strong>og</strong>isk <strong>og</strong> sosiol<strong>og</strong>isk teori hvor spørsmål om rettferdighetsnormer <strong>og</strong><br />
sosial kontroll står sentralt.<br />
Kritikk fra psykol<strong>og</strong>isk hold<br />
Mens en fra sosiol<strong>og</strong>isk hold kritiserer agentteorien fordi aktørene studeres løsrevet<br />
fra sin sosiale kontekst, er en fra psykol<strong>og</strong>isk hold mer opptatt av langsiktige, negative<br />
motivasjonseffekter fordi k<strong>og</strong>nitive prosesser neglisjeres i enkle agentrelasjoner<br />
(Freedman et al 1992). Ved bruk av incentiver risikerer en å få såkalte reverseincentive<br />
effects hvor incentiver betraktes som et slags ulempetillegg for lite attraktive<br />
aktiviteter. Tesen er at verdien av en aktivitet påvirkes av prisen knyttet til den,<br />
slik at jo mer penger (lønn, bonus) en tilbys for å utføre en aktivitet, jo større er<br />
sannsynligheten for at en trekker den slutning at aktiviteten er ubehagelig eller kjedelig.<br />
Følgelig kan det bli slik at jo større incentivene er, jo lavere vurderes aktiviteten.<br />
Incentiver kan dermed få karakter av det Kohn (1993) kaller utvendig motivasjon.Det<br />
kan i enkelte tilfeller kanskje være nødvendig for å oppnå midlertidig økt<br />
innsats, men kan <strong>og</strong>så vise seg å være lite effektivt for å endre atferd på sikt, eller<br />
for å utføre en god jobb. Atferdsregulering via incentiver (ønske om å maksimere<br />
belønning <strong>og</strong> unngå straff) kan dermed, i følge Kohn, i verste fall føre til at folk<br />
over tid mister interessen for arbeidet. 14 (Spørsmålet om hva som motiverer eller<br />
demotiverer folk i arbeidssituasjoner utdypes nærmere i avsnittet om forventningsteori).<br />
13 Handlinger styres ikke av penger alene, atferd reguleres <strong>og</strong>så av normer slik Arrow illustrerer<br />
i det følgende sitatet: «Professional responsibility is clearly enforced in good measure by<br />
systems of ethics, internalized during the education process and enforced in some measure<br />
by formal punishment and more broadly by reputation. Ultimately, of course these social systems<br />
have economic consequences, but they are not the immediate ones of current principal-agent<br />
models (Arrow 1985:50).<br />
14 Tesen om «reverse-incentive effects» synes ikke å være spesielt godt underbygget, <strong>og</strong> det<br />
er uklart hvorfor verdien på en aktivitet skulle reduseres med økt belønning. For en del manuelt<br />
arbeid vil nok en ekstrabelønning klart være relatert til økt ubehag ved jobben (smuss<strong>og</strong><br />
støytillegg), men i et moderne <strong>og</strong> foranderlig arbeidsliv hvor ekstrainnsatsen for mange<br />
(Fortsetter …)<br />
47
Change language