Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

av hva andre arbeidstakere får for sin innsats. Belønning er primært ikke et absolutt,
men et relativt gode, og motivasjonen påvirkes av rettferdighetsnormer og av
de sosiale sammenhenger den ansatte inngår i.
For å sammenfatte: Incentivbelønninger kan påvirke atferd og ha betydning
for organisasjoners effektivitet. Om, og i hvilken grad incentiver bidrar til økt
motivasjon og bedre resultater vil imidlertid avhenge av individuelle preferanser,
sosiale normer og organisasjonstrekk. Mens arbeidsgiverne er opptatt av hvordan
incentiver kan redusere agentkostnader og føre til økt organisasjonseffektivitet, vil
de ansattes være opptatt av hvordan incentiver kan påvirke lønnen deres – om lønnsusikkerheten
vil øke og om lønnsforskjellene blir større eller oppfattes som urimelige.
Ved bruk av incentiver må derfor arbeidsgivere vurdere de ansattes holdning
til risiko og deres aksept for lønnsulikhet. Hvilke incentiver som gir best motivasjonseffekter
vil også variere med organisasjonsforhold knyttet til størrelse, arbeidsoppgaver,
samarbeidsrelasjoner og lederstil.
1.4 Avhandlingens struktur
Avhandlingen er organisert i fire deler:
Del I omfatter introduksjon og teoretisk tilnærming med fokus på tema og
problemstillinger, og avhandlingens teoretiske rammeverk. I kapittel 2 diskuteres
den teoretiske tilnærmingen på organisasjonsnivå med vekt på ulike typer økonomiske
incentivkontrakter som utgjør ledelsens styrings- og kontrollmekanismer, med
særlig vekt på overskuddsdeling og medeierskap. I kapittel 3 rettes søkelyset mot
teorier for individuell atferd. Her trekker jeg veksler på økonomisk kontraktsteori,
psykologisk forventningsteori og sosiologisk teori om sosial kontroll, uformell sosial
struktur og rettferdighetsnormer. Avslutningsvis diskutteres belønningssystemer
og organisasjonseffektivitet, og linjene trekkes fra det teoretiske rammeverket til min
analyse av overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter.
I del II, som utgjøres av kapittel 4, gis det en oversikt over den internasjonale
utviklingen av overskuddsdeling og medeierskap konsentrert til fire utvalgte land –
England, Frankrike, USA og Sverige. Her undersøkes offentlige rammevilkår (lovgivning
og skattefordeler), og det gis en beskrivelse av belønningsformenes utbredelse
og fordeling etter bedrifter og bransjer. Avslutningsvis redegjøres det for mulige
virkninger av overskuddsdeling og medeierskap med vekt på økonomiske og
organisatoriske virkninger: holdningseffekter, produktivitetseffekter og sysselsettingseffekter.
I del III, som består av kapittel 5–8, presenteres metodisk tilnærming og egne
empiriske analyser. I kapittel 5 beskrives datamaterialet og det redegjøres for
17