Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
innsats vil bli, <strong>og</strong> på verdien eller attraktiviteten (valence) av dette utfallet. Verdien<br />
av utfallet påvirkes av i hvilken grad det tilfredsstiller bestemte ønsker <strong>og</strong> behov, <strong>og</strong><br />
av om utfallet oppfattes som rettferdig, det vil si at det er balanse mellom innsats<br />
<strong>og</strong> resultat. Lawler trekker her veksler på psykol<strong>og</strong>isk rettferdighetsteori (jf del 3.3<br />
om rettferdighetsnormer), blant annet for å forklare hvordan opplevd urettferdighet<br />
kan påvirke belønningens verdi. Både subjektiv forventning <strong>og</strong> belønningens<br />
verdi påvirker styrken i en persons motivasjon til å yte effektivt. Som i forventningsteorien<br />
antas det at de to faktorene kombineres multiplikativt slik at begge må være<br />
positive for å motivere til effektiv innsats. Lawler innfører <strong>og</strong>så et risikoaspekt i sin<br />
modell idet han antar at hvor motivert en person vil være til gjøre en god innsats<br />
på jobben <strong>og</strong>så vil påvirkes av a) sannsynligheten for å feile <strong>og</strong> b) forventede konsekvenser<br />
av å feile. 26 Holdning til risiko kan i sin tur ha betydning for den enkeltes<br />
holdninger til belønningssystemer som medfører økt lønnsusikkerhet.<br />
For å sammenfatte: I følge Lawler (1971) vil det å knytte belønning til<br />
resultater motivere til økt produktivitet, gitt at lønn er høyt verdsatt <strong>og</strong> de ansatte<br />
har en klar oppfatning av forholdet mellom belønning <strong>og</strong> ytelse/resultat. Lawler<br />
mener å finne støtte for modellens prediksjoner om at jo mer de ansatte tror at<br />
effektiv innsats vil føre til økt belønning, jo mer motiverte er de til å gjøre gode prestasjoner.<br />
Produktiviteten kan imidlertid reduseres av negative sideeffekter (jf kapittel<br />
2) eller av oppnådd behovstilfredsstillelse. Økt belønning antas å virke motiverende<br />
bare inntil belønningen når en størrelse som tilfredsstiller de behov dens<br />
betydning er knyttet til, eller så lenge belønningen oppleves som rettferdig. Motivasjon<br />
vil derfor aldri være en lineær funksjon av belønning, men noe som bøyes<br />
<strong>og</strong> tøyes av normative aspekter nettopp fordi rettferdighetsoppfatninger vil påvirke<br />
pengenes verdi – slik at motivasjonen, <strong>og</strong> dermed produktiviteten, vil kunne synke<br />
dersom belønningen oppfattes å være urettferdig.<br />
Forventningsteori <strong>og</strong> agentteori<br />
Selv om utgangspunktet er forskjellig <strong>og</strong> tilnærmingsmåten avviker, kan en spore<br />
flere likhetstrekk mellom forventningsteori <strong>og</strong> agentteori med hensyn til motivasjon.<br />
Forventningsteoriens fokusering på betydningen av belønningens verdi for den<br />
enkeltes motivasjon, kan for eksempel sammenlignes med vektleggingen av aktørenes<br />
preferansestruktur i agentteorien. I begge teorier vil en utlede at den enkeltes<br />
26 Ta for eksempel A <strong>og</strong> B: Begge antar at sannsynligheten for å lykkes med en oppgave er<br />
stor, men, mens A antar at konsekvensene av å feile er små, <strong>og</strong> at det fortsatt vil vanke en<br />
belønning om han ikke lykkes helt, antar B at negative konsekvenser vil bli resultatet om han<br />
yter på et lavere nivå enn forventet. B antas derfor å velge en mindre risikofylt kombinasjon<br />
av lavere ytelse/lavere belønning. Den klare prediksjonen i dette tilfellet er altså at A vil være<br />
motivert til å yte på et høyere nivå enn B. I økonomiske termer vil en si at B er mer risikoavers<br />
enn A.<br />
55