Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
er <strong>og</strong>så mer positive til lønn etter innsats/økonomi. Det kan ha sammenheng med<br />
at lønnen for disse gruppene allerede er nærmere koplet til virksomhetenes økonomi.<br />
Det kan igjen medføre større forståelse for at lønnen skal bestemmes etter<br />
innsats/økonomi.<br />
Subjektive faktorer<br />
Subjektive faktorer samvarierer med de ansattes holdninger til lønn etter innsats/<br />
økonomi slik vi fant det for holdning til lønnsulikhet. De som har størst aksept for<br />
lønnsulikhet <strong>og</strong> legger mest vekt på at jobben er godt betalt <strong>og</strong> at det er gode muligheter<br />
for opprykk, er <strong>og</strong>så mest positive til lønn etter innsats/økonomi. Det er<br />
rimelig å anta at dette er personer som mener å tjene på denne formen for lønnsfastsettelse.<br />
Aksepten for lønn etter innsats/økonomi er <strong>og</strong>så størst for dem som har<br />
størst risikovilje (mindre opptatt av jobbtrygghet) <strong>og</strong> for dem som føler sterk tilknytning<br />
til bedriften. 27 For de subjektive faktorene kan det noen ganger være vanskelig<br />
å vite hvor årsaksretningen går. Den ansattes tilknytning til bedriften kan øke<br />
forståelsen for å kople lønn til bedriftens økonomi. Men det å fastsette lønn på basis<br />
av innsats/økonomi kan <strong>og</strong>så føre til at den ansatte føler seg sterkere knyttet til<br />
bedriften. Det vil i tilfelle være i tråd med en forventet virkning av overskuddsdeling.<br />
Grupper med liten <strong>og</strong> stor aksept for lønn etter innsats/økonomi<br />
Statusforskjellene er noe mindre klare for holdninger til lønn etter innsats/økonomi<br />
enn det vi fant for holdning til lønnsulikhet. Utdanning <strong>og</strong> yrke påvirker ikke<br />
holdning til lønn etter innsats/økonomi, <strong>og</strong> alderseffekten er den motsatte av hva<br />
vi fant for holdning til lønnsulikhet. For kjønn <strong>og</strong> inntekt er sammenhengene som<br />
forventet idet menn er mer ulikhetsorienterte enn kvinner, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så mer positive til<br />
lønn etter innsats/økonomi. Sektorinteresser spiller ingen rolle for holdning til lønnsulikhet,<br />
mens når det er spørsmål om lønn etter innsats/økonomi finner vi at ansatte<br />
i privat sektor er mer positive enn offentlig ansatte. Subjektive faktorer slår <strong>og</strong>så<br />
stort sett ut som forventet. Den samlede forklaringskraften i modellen er heller<br />
moderat (R 2 øker fra 0,05 til 0,09 fra første til siste analysetrinn), <strong>og</strong> ingen av<br />
effektene er spesielt sterke.<br />
Også her kan vi illustrere variasjonen i holdninger til prinsippet om lønn etter<br />
innsats/økonomi mellom arbeidstakergrupper etter ulike kjennetegn. Tar vi utgangspunkt<br />
i det andre analysetrinnet som kun omfatter status- <strong>og</strong> organisasjonsvariabler<br />
kan vi estimere gjennomsnittsverdien for grupper som har middels til meget<br />
27 Tilknytning er et samlemål bygget over tre faktorer, jf. Appendiks 8.2. Her er det <strong>og</strong>så redegjort<br />
for samlemålet penger som brukes i analysen.<br />
183
Change language