Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

elønningssystemer i USA. Mitchell et al (1990) anslår at om lag en femdel av den
private arbeidsstyrken dekkes av overskuddsdeling. Det samsvarer godt med Kruses
(1993) estimat om at mellom hver sjette og hver fjerde bedrift har overskuddsdeling,
og at ordningene omfatter om lag samme andel av arbeidstakerne i privat sektor.
Employee Stock Ownership Plan (ESOP) hvor de ansatte eier en del av bedriftenes
aksjekapital gjennom fondsordninger i bedriftene, utgjør den mest kjente formen
for medeierskap (Conte og Svejnar 1990).
Legale og fiskale rammer
Oversikten over lover og skatteregler er hentet fra Conte og Svejnar (1990) og
Employment Outlook 1995. Conte og Svejnar skiller mellom tre hovedtyper av
utbytteplaner for ansatte i USA – defined benefit pensions plan (DBPPs), deferred profit
sharing plans (DPP) og deferred stock bonus plan (DSBP). Den første typen garanterer
et forhåndsbestemt utbytte når visse betingelser er oppnådd, som ved pensjonering
eller avsluttet arbeidsforhold. Ved de to siste ordningene gis det ingen garanti,
her er utbyttet avhengig av fondets investeringsresultater. Det finnes en rekke
lover og reguleringer for å sikre de ansattes sparemidler. Fondet i bedriften som
forvalter utbyttet kan bare plassere en begrenset andel av midlene i bedriftens verdipapirer
(aksjer og obligasjoner), bidraget til fondet kan ikke overstige 15 prosent
av den samlede lønnssummen, fondet kan ikke engasjere seg finansielt i bedriften
unntatt for å motta utbytte, og fondet kan ikke låne penger. Lovgivningen for utsatt
overskuddsdeling (DPP) skriver seg tilbake til 1954, og for å gi skattefordeler
må DPP innordnes under pensjonslovgivningen fra 1974 (the Employmee Retirement
Income Security Act). Overskuddsandelen regnes ut på basis av overskudd før skatt
med unntak for noen spesielle fradragsforhold og utbetalingen er knyttet til den
enkeltes lønn, muligens vektet med ansettelsesforhold og resultat. Det er ingen
skattefordeler for arbeidsgiver, mens arbeidstaker får utsatt skatt på oppsparing og
skattefritak på utdeling ved pensjonering etter oppnådd alder på 59 og et halvt år.
Medeierskap gjennom Employee Share Ownership Plans (ESOP) er ikke underlagt
noen av disse begrensningene. ESOP skal nettopp i hovedsak investere i egen
bedrift. ESOP kan engasjere seg finansielt med bedriften for eksempel ved å kjøpe
aksjer i deleide selskaper, og ESOP kan låne penger. ESOP virker slik at en bedrift
etablerer et fond (trust), en slags intern bank. Fondet kan enten tilføres lånte midler
som brukes til å kjøpe aksjer fra eksisterende eiere (lånefinansiert ESOP), eller
tilføres aksjer fra bedriftens aksjebeholdning (ikke lånefinansiert ESOP). Innenfor
visse grenser er verdien av bidragene fradragsberettiget fra bedriftens fortjeneste
(Employee Ownership report 1/91). Siden ESOP ble innført i 1974 har det vært
en rekke endringer i lovgivningen for å gjøre ordningen mer attraktiv. I 1981 med
the Economic recovery Tax Act (ERTA), ble grensene for fradragsbettigede bidrag til
ESOP økt fra 15 til 25 prosent av lønnssummen. The Deficit reduction Act (DEFRA)
81