Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

9.1 Teser og hovedfunn
I denne avhandlingen har jeg undersøkt bruken av økonomiske gruppeincentiver
som overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter. Inntrykket er at slike
belønningsordninger er mindre utbredt i Norge enn i mange andre industrialiserte
land. Dette danner basis for den første hovedproblemstillingen i avhandlingen hvor
formålet er å undersøke om overskuddsdeling og medeierskap er mindre utbredt i
norske bedrifter enn i bedrifter i noen andre utvalgte land jeg sammenligner med.
Hvis det er tilfelle kan det være interessant å spørre hvorfor. Svaret på dette spørsmålet
kan romme en rekke aktuelle forklaringer. Her har jeg valgt å undersøke hvilke
holdninger de ansatte har til slike ordninger. Det danner grunnlaget for andre hovedproblemstillingen
hvor jeg prøver å avklare om de ansattes holdninger til den
lønnsulikhet og lønnsusikkerhet som kan følge med incentivbelønninger, kan ha
noen betydning for utbredelse og fordeling av overskuddsdeling og medeierskap i
norske bedrifter. I oppsummeringen presenteres først resultatene fra de internasjonale
studiene, deretter resultatene fra den norske analysen.
Resultater fra internasjonale studier
Den internasjonale oversikten viser at det i løpet av 1980-årene har vært sterk vekst
i økonomiske gruppeincentiver som overskuddsdeling og medeierskap i flere land.
Veksten forklares gjerne med henvisning til økt internasjonal konkurranse, strukturelle
og teknologiske endringer, politiske reguleringer og nye former for arbeidsorganisering
og ledelse. Økt produktivitet, sysselsettingsstabilitet og holdningsendringer,
utgjør de viktigste motivene for bruken av incentivbelønninger. Flere av de
internasjonale studiene tyder på at utbredelse og typer av gruppeincentiver i ulike
land varierer med nasjonale og legale tradisjoner. Men felles for de land som omtales
her er at de har lange tradisjoner med overskuddsdeling og medeierskap, at dette
utgjør de mest utbredte gruppe-incentivene samt at den sterkeste veksten fant sted
på 1980-tallet. Både i England, Frankrike og USA er bruken av overskuddsdeling
og medeierskap blitt oppmuntret gjennom skattestimulerende tiltak. Ellers viser
oversikten at medeierskap er mest utbredt i store børsnoterte bedrifter, mens kontantbasert
overskuddsdeling i hovedsak benyttes i mindre bedrifter. Medeierskap
er relativt lite utbredt i Frankrike, mens utsatt overskuddsdeling for oppbygging av
pensjonsfond utgjør hovedtyngden av de skattebegunstigede incentivene i USA. I
Sverige resulterte den sterke veksten i konvertibler midt på 1980-tallet i en markert
utbredelse av medeierskap.
Incentivbelønninger kan ha såvel direkte økonomiske effekter som mer indirekte
organisasjons- og holdningseffekter. Overskuddsdeling ventes særlig å føre
til økt innsats og større lønnsomhetsforståelse, mens medeierskap antas å føre til at
230