Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

konklusjonen nærmest den motsatte. Endringen for selskaper i bygg er 36 prosent
(34/95=0,36) mot 78 prosent i selskaper i finansnæringen (53/68=0,78). Forskjellen
i sannsynlighet for medeierskap øker altså etter den «radikale» beregningsmetoden,
når en skifter fra unoterte til børsnoterte selskaper i de to næringene. En mer
nøytral grunnlinje er å lese endringen rett ut av prosentforskjellene mellom næringene.
Konklusjonen blir da at forholdet mellom næringene ikke har endret seg dramatisk.
Økningen i sannsynlighet for medeierskap som følge av endring i eierform
er 34 prosentpoeng i bygg mot 53 i finansnæringen. Betydningen av eierform etter
denne beregningsmetoden ser med andre ord ut til å reprodusere og moderat øke
forskjellene mellom næringene.
Figur 6.5 viser forskjeller i predikert sannsynlighet for medeierskap i industribedrifter
etter konkurransesituasjon, lederbonus, ansattes utdanning og eierform.
Industrien er valgt ut siden dette er den mest konkurranseutsatte næringen. Her ser
vi at sannsynligheten for medeierskap i industribedrifter som ikke er konkurranseutsatte
er 6 prosent mot 22 prosent i bedrifter som er utsatt for stor internasjonal
konkurranse. Dersom bedriftene både har lederbonus og ansatte med en visst utdanningsnivå,
øker sannsynligheten for medeierskap til 30 prosent for industribedrifter
uten konkurranse og til 64 prosent for de konkurranseutsatte. Eierformen
er imidlertid avgjørende. Grunnsannsynligheten for medeierskap i en industribedrift
er 12 prosent, mens den er hele 62 prosent for en børsnotert industribedrift,
ved kontroll for øvrige uavhengige variabler i modellen. Sannsynligheten eller prosenten
med medeierskap stiger fra 44 prosent i en børsnotert industribedrift uten
konkurranse til 77 prosent i en konkurranseutsatt bedrift. Ser vi på hvordan konkurransesituasjonen
påvirker sannsynligheten for medeierskap, finner vi, etter den
«konservative» beregningsmetoden, at endringen for et unotert industriselskap er
267 prosent (16/6=2,67) når vi skifter fra ingen til stor utekonkurranse, mens den
er 75 prosent (33/44=0,75) for et børsnotert selskap. Forskjellen mellom unoterte
og børsnoterte selskap reduseres altså. Etter den «radikale» metoden øker derimot
forskjellen idet endringen for unoterte selskaper er 17 prosent (16/94=0,17) mot
50 prosent (33/66=0,50) for noterte selskaper. Den direkte prosentforskjellen viser
endring på 16 prosent for et unotert og 33 prosent for et notert industriselskap.
6.4 Forklaringer og fortolkninger
Enkelte av analyseresultatene gir grunn til å stille spørsmål om det ikke er ulike
mekanismer som påvirker sannsynligheten for overskuddsdeling og medeierskap i
store og små bedrifter. For eksempel finner jeg at høy lederlønn, fagorganisering og
individuelle avtaler øker sannsynligheten for overskuddsdeling. De to første
144