Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
De ansattes atferd i en bedrift påvirkes ikke bare av formelle belønningssystemer,<br />
men <strong>og</strong>så av de ansattes gjensidige sosiale kontroll med hverandre. En optimal utforming<br />
av det formelle belønningssystemet forutsetter at dette ikke er i for sterk<br />
konflikt med det uformelle sosiale systemet i organisasjonen. Som Coleman (1994),<br />
påpeker er derfor det å endre på formelle incentivstrukturer bare et første skritt for<br />
å realisere organisasjonens mål, et neste skritt er å sørge for at uformelle sosiale strukturer<br />
understøtter det en ønsker å oppnå med å endre den formelle incentivstrukturen<br />
28 . Rettferdighetsnormer utgjør en viktig del av den uformelle sosial kontrollen<br />
i en bedrift, <strong>og</strong> i denne delen utdypes betydningen av rettferdighet for arbeidstakernes<br />
holdninger til belønninger. Først behandles teorigrunnlaget for sosiale sammenligningsprosesser,<br />
dernest diskuteres valg av relevante sammenligningsgrupper,<br />
<strong>og</strong> avslutningsvis beskrives ulike prinsipper eller normer for hva som oppfattes som<br />
rettferdig fordeling.<br />
Referansegrupper <strong>og</strong> fordelingsrettferdighet<br />
Sosiale sammenligningsprosesser er behandlet innenfor flere teoretiske perspektiver.<br />
Blant de mest velkjente er teorier om referansegrupper <strong>og</strong> relativ deprivasjon<br />
(Merton <strong>og</strong> Lazarfeld 1950, Merton 1957) samt psykol<strong>og</strong>isk rettferdighetsteori –<br />
equity theory (Adams 1965), <strong>og</strong> sosiol<strong>og</strong>isk rettferdighetsteori – distributive justice<br />
(Rawls 1972, Hochschild 1981, Messick <strong>og</strong> Cook 1983, Elster 1989, 1995, Walzer<br />
1977). Begrepene om referansegrupper <strong>og</strong> relativ deprivasjon har utspring i den<br />
klassiske studien om The American Soldier 29 (Stouffer et al 1949) som illustrerer<br />
(fortsettelse …)<br />
et bestemt utfall setter normer grenser for aktørenes handlinger for å oppnå bestemte mål,<br />
dvs ikke alle midler er tillatt for å realisere mål. For at normer skal være sosiale må de a) deles<br />
med andre mennesker <strong>og</strong> b) understøttes av bifall <strong>og</strong>/eller misbilligelse. Noen normer er<br />
generelle, mens andre er gruppespesifikke, som for eksempel at ulike grupper av ansatte har<br />
ulike oppfatninger om hva som er rettferdig fordeling av belønninger (Elster 1989:99).<br />
28 Coleman uttrykker dette slik: «The development of informal social systems within formal<br />
organizations implies that the task of organizational design is far from complete if it is limited<br />
to formally established incentives. The more difficult task is that of optimizing both the formal<br />
incentives and the informal ones that can be expected to arise, given the formal structure and<br />
the organization’s environment. Such a task may include the establishment of formal structures<br />
that will bring about informal systems that contribute to the organizational goals» (Coleman<br />
1994:173).<br />
29 Studien The American Soldier (Stouffer et al 1949) utgjør en klassisk kilde til begrepene<br />
referansegrupper <strong>og</strong> relativ deprivasjon. Data er hentet fra flere studier om amerikanske<br />
soldaters ulike livsfaser under den andre verdenskrig. I en del av studien undersøkes ulike<br />
gruppers relative tilfredshet med blant annet sosial plassering <strong>og</strong> opprykksmuligheter, <strong>og</strong> grad<br />
av tilfredshet forklares med henvisning til referansegrupper.<br />
57