Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

Kapittel 8 Holdning til overskuddsdeling
og medeierskap
I dette kapitlet skal jeg undersøke om den svake utbredelsen av økonomiske incentiver
i norske bedrifter kan skyldes motstand fra arbeidstakerne. Den internasjonale
oversikten i kapittel 4 viser at det har vært en klar vekst i ordninger med overskuddsdeling
og medeierskap i flere land de senere år. Jeg har ikke data som viser hvordan
utviklingen har vært i Norge, men av kapittel 6 fremgår det at overskuddsdeling og
aksjer til ansatte er mindre utbredt her enn i land som England, Frankrike og USA.
Fastlønnskontraktene dominerer i norske bedrifter og blant de få ansatte som har
bonus eller lignende i tillegg til fastlønn, utgjør vanligvis den bevegelige lønnsdelen
en liten andel av den samlede lønnen. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
har slått til lyd for mer individuell og differensiert lønn, og for ulike kombinasjoner
av fastlønn og bevegelige lønnsformer. Formålet er å stimulere til kompetanseutvikling
og oppnå bedre arbeidsresultater, samt gjøre det lettere å rekruttere og
beholde attraktiv arbeidskraft. (NHO 1990) 1 . Bruk av overskuddsdeling og aksjer
til ansatte kan være en måte å oppnå dette på. Når slike belønningsformer allikevel
er så lite utbredt i Norge, kan det ha sammenheng med at arbeidstakerne ikke ønsker
slike ordninger.
Andre forklaringer kan være at økonomiske incentiver ikke er stimulert her
i landet slik tilfellet er i mange andre land (Baddon 1989, Poole 1989). I Norge gis
det bare en liten skatterabatt for kjøp av aksjer til ansatte (jf kapittel 6, note 2).
Problemer av organisatorisk og teknisk art i forbindelse med utforming og innføring
av incentivsystemer, kan også være med å forklare hvorfor ikke flere bedrifter
tar i bruk økonomiske incentiver. Arbeidsgiverne kan nøle med å benytte slike ordninger
fordi det fordrer store organisatoriske endringer (Sørensen 1994), og fordi
virkningene ofte er usikre og vanskelige å måle (Milgrom og Roberts 1992). I Norge
hvor det er sterke organisasjoner på arbeidsmarkedet kan også avtaleverket mellom
partene begrense fremveksten og utbredelsen av slike belønningsformer. Fagbevegelsen
er tradisjonelt skeptisk til ordninger som betyr desentralisering av
lønnsdannelsen, og som den tror kan føre til økte lønnsforskjeller. De ansattes
1 Dette er også i samsvar med det som ble nedfelt i forhandlingsprotokollen fra tarifforhandlingene
mellom LO og NHO 1990 hvor det heter at størrelsen på de lokale lønnstilleggene skal
knyttes til a) bedriftens konkurranseevne, b) lønnsomhet, c) produktivitet og d) fremtidsutsikter.
195