Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

arbeidsgiver å ta hensyn til egenskaper ved ulike grupper ansatte ved innføring av
incentiver.
Weitzman og Kruses gjennomgang av studier om arbeidsgiverholdninger
viser at også arbeidsgiverne tror overskuddsdeling vil bedre relasjonene mellom
ansatte og ledelsen, og føre til økt lojalitet med bedriften blant de ansatte. Dette er
i samsvar med Fogarty og Whites (1988) case-studie hvor de finner at det viktigste
motivene med overskuddsdeling og medeierskap ikke er økt innsats, men å belønne
lojale og verdifulle medarbeidere og å stimulere de ansattes eierfølelse. Det er de
personalpolitiske hensynene som fremheves, og disse motivene er særlig fremtredende
ved medeierskap. Klein (1987) har på basis av tidligere studier identifisert tre
teoretiske perspektiver som kan anvendes for å analysere effekten av medeierskap
på ansattes holdninger. Det første perspektivet refererer til ansattes «indre tilfredshet»
med medeierskapet (the intrinsic satisfaction model of employee ownership). I dette
perspektivet bidrar eierfølelsen i seg selv til å øke de ansattes tilknytning til og tilfredshet
med bedriften. I en studie av konvertibler i Sverige finner imidlertid Gelin
og Sundström (1991) at «det goda arbetet» betyr mer for samhørigheten med bedriften
enn økonomiske sporer gjennom medeierskap. Dersom formålet er å øke
de ansattes engasjement, kan det dermed virke som utvikling av jobbinnhold og
arbeidsorganisasjon er veien å gå. Konvertibler har de ansatte skaffet seg ut fra rent
finansielle motiver. Det blir betraktet som en forholdsvis risikofri måte å tjene penger
på.
Det andre perspektivet viser til «instrumentell tilfredshet» (the instrumental
satisfaction model of employee ownership). I følge denne modellen fører medeierskap
til økt tilhørighet med bedriften fordi det øker de ansattes innflytelse i bedriftens
beslutningtaking. Det er med andre ord ikke eierskapet i seg selv som gir tilfredshet,
men den muligheten eierskapet gir til innflytelse. Men flere studier tyder på at
muligheten for innflytelse er begrenset, enten fordi det ikke er knyttet stemmerett
til aksjene eller fordi stemmeretten ikke brukes. En studie fra 1985 viste at i hele
85 prosent av samtlige amerikanske ESOP-bedrifter hadde ansatte eiere ingen stemmerett
(Stryjan 1990). I en annen studie fant man at hele 87 prosent av de ansatte
med eierrettigheter ikke benyttet stemmeretten (Tucker 1989). De ansatte er heller
ikke alltid interessert i mer kontroll (Hammer og Stern 1980), og ofte blir deres
stemmerett overdratt til forvaltere (trustees) som er utpekt av bedriftsledelsen eller
av styret i bedriften. Undersøkelser viser også at de ansatte opptrer som vanlige
aksjeeiere og gjerne stemmer for ledelsens forslag. Styrer valgt av ansatte skiller seg
heller ikke ut fra andre styrer når det gjelder økonomiske beslutninger (Employee
Ownership Report 5/91).
Det tredje perspektivet viser til de ansattes «ytre tilfredshet» med eierskapet
(the extrinsic satisfaction model of employee ownership). Her antas det at medeierskap
påvirker de ansattes holdninger dersom det er finansielt lønnsomt for dem, og jo
90