Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

1989, Poole 1989, Blinder 1990, Kruse 1993). 1 Det antas å ha sammenheng med
endringer i lovgivning og skatteregler på dette området. Medeierskap har vært stimulert
via skattelovgivningen, i Frankrike siden 1959 og i England fra 1978 (Social
Europe Supplement 3/91). Tildeling av eierandeler (aksjer) ser ut til å være den
vanligste formen for ansattes delaktighet i bedriftenes fortjeneste og kapitaltilvekst
i flere land. I England utgjør medeierskap hele 84 prosent av alle ordninger, mens
bare 16 prosent er resultatlønnsordninger. Mest utbredt er økonomiske incentiver
i Frankrike hvor overskuddsdeling er obligatorisk i bedrifter med over 50 ansatte.
Om lag en million arbeidstakere er dekket av avtaler om overskuddsdeling med
kontant utbetaling, og omkring 12 000 bedrifter med over 5–6 millioner ansatte
praktiserer en ordning hvor de ansatte blir delaktige i kapitaltilveksten (European
Industrial Relation Review 196:14, 1990, Social Europe Supplement 3/91).
Arbeidsgiverne i disse landene er i hovedsak positive til bedriftsvise og frivillige
ordninger som et middel til å stimulere de ansattes motivasjon og få mer lojale
medarbeidere. Fagbevegelsen har vært mer skeptisk og dels avvisende til bedriftsbaserte
og individuelle ordninger. Det skyldes dels frykten for at medeierskap og
overskuddsdeling kan skape ulikhet og undergrave solidariteten blant arbeidstakerne.
Hovedinnvendingen mot incentivbaserte belønningssystemer som er initiert og styrt
av arbeidsgiver, går imidlertid på at slike ordninger vanligvis ikke er et forhandlingstema.
Det betyr at enkelte spørsmål om hvordan produksjonsresultatet skal fordeles
unndras forhandlinger mellom partene (Baddon 1989:44, Social Europe Europe
Supplement 3/91:6).
I den videre fremstillingen skal jeg redegjøre nærmere for utviklingen i noen
utvalgte land: England, Frankrike, USA og Sverige. England har som nevnt lange
tradisjoner når det gjelder økonomiske incentiver, i Frankrike er overskuddsdeling
obligatorisk for bedrifter med over 50 ansatte, i USA har det vært en meget sterk
vekst i medeierskap gjennom ESOP og i Sverige utgjør den sterke veksten i konvertibler
på 1980-tallet et interessant tilfelle. For hver av de ulike ordningene
beskrives først lovgivningen på området, dernest undersøkes generell utbredelse og
fordeling etter næringer og bedrifter. Fremstillingen er strukturert etter land fordi
utformingen av de ulike ordningene er nært knyttet til nasjonale og legale tradisjoner
(Employment Outlook 1995).
1 I 1989 la EF-kommisjonen (nå EU-kommisjonen) frem et forslag om å gjøre arbeidstakerne i
alle EF-land delaktige i bedriftenes overskudd og kapitaltilvekst (COM (91) 259 final). Dette
var et av de 47 varslede tiltak i arbeidet med å gjennomføre målene som er nedfelt i EFs Charter
for Arbeidstakernes Grunnleggende Sosiale Rettigheter (den sosiale dimensjon). En oversikt
fra Kommisjonen i 1991 viser at det var store variasjoner i ulike typer av medeierskap og overskuddsdeling
innenfor EF (nå EU).
73